Teorikurs klasse A · kapittel 9 av 19
Veggrep, vær og føreforhold
Grus, kumlokk, skinner og oppmerking, og hvordan regn, kulde, mørke og sidevind treffer både sykkelen og deg.
Kapitlet i tall
- Leksjoner
- 3omtrent 16 minutter lesing
- Tegninger
- 12diagrammer og fotografier, laget for leksjonene de står i
Hvorfor dette kapitlet
Det en bil knapt merker, kan velte en motorsykkel. Kapitlet handler om overflatene som stjeler veggrep, om regn, kulde, sidevind og mørke – og om hvorfor været treffer både sykkelen og deg som fører. Norge kan gi deg alt dette i løpet av én sesong, ofte på én tur.
Skrevet mot
Leksjonene er skrevet mot disse kildene, og forklaringene viser til dem.
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.1.4 og 3.1.3 (fartsavpassing, veggrep)
- trafikkreglene § 13 nr. 1
- læreplan V850a2 trinn 4 (vegdekke – grusveg bør inngå)
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.1.4, 2.2.3 og 3.1.4 (kulde og fuktighet)
- Trafikkopplæringsforskriften §§ 8-1, 8-2 og 29-2
- trafikkreglene §§ 13 nr. 1 og 15
- forskrift om bruk av kjøretøy § 1-6
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 1.7 og 3.1.8
Det prøven spør om
Øvingsspørsmålene til kapitlet hører til ett av de sju offisielle temaene på teoriprøven.
Fordelingen i prøveeksamenen er vår egen – Statens vegvesen oppgir ingen.
Leksjonene, i rekkefølge
- 1 Det vegen er laget avGrus, kumlokk, skinner, oppmerking og olje – overflater som en bil kjører over uten å merke det, og som velter en motorsykkel. 5 min
- 2 Vær, sikt og årstidRegn, kulde og sidevind – og hvorfor været treffer motorsyklisten både på grepet og på deg selv. 5 min
- 3 Kjøring i mørketHvorfor farten hører til lyskjeglen, hva ett lys gjør med andres avstandsbedømming, og riktig nedblending. 6 min
Leksjonene er en del av full tilgang – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned. Kapittel 1 er gratis, så du kan se hvordan kurset er skrevet først.
Alle 19 kapitlene
- 01Motorsykkelen og førerkortet
- 02Motorsykkelen – oppbygging og systemer
- 03Bekledning og påbudt sikkerhetsutstyr
- 04Sikkerhetskontroll av motorsykkelen
- 05Krefter, balanse og bremsing
- 06Manøvrering – lav fart, start og stans
- 07Plassering og svingteknikk
- 08Observasjon, blikkbruk og å bli sett
- 09Veggrep, vær og føreforhold
- 10Skilt, oppmerking og signaler
- 11Ved trafikkuhell
- 12Trafikkreglene og førerens plikter
- 13Motorveg, tunnel og planovergang
- 14Fører og eiers ansvar
- 15Risiko, holdninger og kjørestrategi
- 16Vikeplikt
- 17Fart, avstand og forbikjøring
- 18Miljø og hensyn
- 19Passasjer og last
Les hele kapitlet
Full tilgang åpner alle 19 kapitlene, prøveeksamen med nye spørsmål hver gang og skiltøvingen – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned, ingen automatisk fornyelse.
Det vegen er laget av
En bil har fire kontaktflater og vekt nok til å presse seg gjennom det meste. Du har to små flater og ingen reserve. Derfor er vegens overflate ikke en detalj på motorsykkel – den er halve kjøringen.
Der grepet forsvinner
| Hva | Hvor du møter det | Hvorfor det er farlig for deg |
|---|---|---|
| Grus og sand | I ytterkanten av svinger, ved avkjørsler, etter vinteren | Kuler under dekket: grepet forsvinner brått, og oftest midt i en krengning |
| Kumlokk og metallrister | I kryss og i kjørefeltets spor | Mindre grep enn asfalten også når de er tørre, svært glatte når de er våte – og de ligger ofte der du svinger |
| Skinner | Bygater med trikk, planoverganger | Et smalt hjul kan følge sporet i stedet for din retning; kryss dem så nær rett vinkel som mulig innenfor eget felt – det farlige er den spisse vinkelen, ikke at du mangler de siste gradene |
| Vegoppmerking | Overalt | Malingen har mindre grep enn asfalten, og forskjellen er størst når den er våt |
| Fugemasse og asfaltlapper | Reparerte sprekker og skjøter, særlig på eldre veger | Blanke striper og flekker som blir glatte i varme og i regn |
| Frest asfalt, langsgående riller og brurister | Vegarbeid om sommeren, bruer og bruskjøter | Sykkelen «vandrer» og føles løs. Det er ubehagelig, men sjelden farlig: løse armer, jevn fart og rett kurs. Å slåss mot styret eller bremse er det som gjør det farlig. |
| Olje og søl | Midt i kjørefeltet, i kryss og rundkjøringer og ved holdeplasser | Samler seg der kjøretøy står og drypper – én av grunnene til at normalplasseringen ikke er midt i feltet |
| Våte løvblader | Om høsten, langs kanten og under trær | Vått organisk materiale danner en glatt hinne mellom dekk og vegdekke |
| Rim og is | Vår og høst: i skygge, på bruer og høyt til fjells | Bruer og skyggepartier fryser før resten av vegen – også når det var plussgrader der du startet. Viser termometeret +4 grader eller lavere, regn med glatt – det måler lufta, ikke vegbanen |
Grus vasket ut over kjørefeltet ut av en sving – akkurat der du ellers ville ligget i krengning. Ser du den tidlig, retter du opp og kjører rolig over.
Kumlokk, grus og oppmerking: kryss dem oppreist, så bruker du ikke grep på å svinge.
Vinkelen avgjør alt. Et smalt hjul som treffer sporet på skrå følger sporet.
Fugemasse i reparerte sprekker ligger som blanke striper tvers over sporet – glatt i varme og i regn, og ofte midt i en sving.
Grusveg
En grusveg er ikke en asfaltveg med litt grus på. Grepet er lavere overalt, og det varierer på tvers: i hjulsporene er grusen kjørt fast, mellom sporene og langs kantene ligger den løs i rygger. Læreplanen sier at grusveg bør inngå i opplæringen.
I sporet er grusen kjørt fast. Mellom sporene og langs kanten ligger den løs – kryss ryggen rett og oppreist.
- Senk farten før overgangen fra asfalt, mens du ennå har grepet å bremse med.
- Kjør i hjulsporet, og kryss den løse ryggen rett og oppreist når du må skifte spor.
- Løse armer og knærne mot tanken. La sykkelen bevege seg litt under deg – et hardt grep gjør den urolig.
- Alt skal gjøres mykt: gass, brems og styring. Brems tidligere enn på asfalt. Et forhjul som sklir på grus, tar du sjelden igjen.
- Hold større avstand. Støvet tar sikten, og steinene fra hjulene foran treffer deg.
- Ved møting: senk farten og trekk forsiktig til høyre – kanten er ofte løs og myk.
Bygate i regn: skinner på skrå, to kumlokk og malt oppmerking – tre glatte flater i samme kjørefelt.
Vær, sikt og årstid
På motorsykkel har været to virkninger, og den andre glemmes lett. Den første er den åpenbare: mindre grep og kortere sikt. Den andre er at været treffer deg. Blir du kald, våt eller blendet, blir reaksjonstiden lengre og vurderingene dårligere – og det skjer gradvis nok til at du ikke merker det selv.
Regn
Det farligste regnet er det første. Vann løfter olje og gummistøv som har ligget i vegbanen, og de første minuttene er vegen glattere enn den blir etter en halvtimes skylling. Hold større avstand, brems tidligere og mykere, og hold sykkelen mer oppreist gjennom svingene.
Det farligste regnet er det første: vannet løfter olja opp av asfalten før det skyller den bort.
Oljehinna som løftes opp av det første regnet, midt i kjørefeltet der kjøretøyene har stått og dryppet.
Tåke
I tåke kjører du på nærlys – fjernlyset kastes tilbake fra tåka og blender deg selv. Tåka legger seg som dråper på visiret, utenpå og innenfra: tørk det når du står stille, ikke ved å kjøre med visiret oppe i fart. Farten skal passe den sikten du har: ser du 30 meter, må du kunne stanse på 30 meter (§ 13 nr. 1). Heng deg ikke på baklysene foran – da har du bare lånt den andres feilvurdering.
Lav sol
Lav sol forfra blender deg, og et skittent eller ripete visir gjør lyset til en hvit vegg. Har du sola i ryggen, er det føreren som møter deg eller skal ut fra sidevegen som er blendet – og du er det smaleste i synsfeltet hans. Rent visir, solskjermen ned, og lavere fart der sola står rett i vegen.
Kulde
Kulde er et sikkerhetsproblem, ikke et komfortproblem. Fartsvinden kjøler deg langt mer enn gradestokken tilsier. Kalde hender betjener bremsen dårligere, kalde dekk griper dårligere, og en fører som fryser, tenker langsommere. Kle deg for den kaldeste delen av turen, ikke for temperaturen der du starter.
Sidevind
Vind er en kraft som virker på deg hele tiden, ikke bare i støtene. En jevn sidevind gjør at du må kjøre med sykkelen litt krenget mot vinden for å holde kursen, og den krengningen bruker av det samme grepet som svingingen gjør. Legg til vekt på styret over tid, og du er slitnere enn strekningen skulle tilsi.
I le av et vogntog du kjører forbi, kjenner du lite. Støtet kommer i det du kommer ut av le.
Kjøring i mørket
Kjøring i mørket er en egen, obligatorisk del av trafikalt grunnkurs, og den delen må du gjennom selv om du er over 25 og slipper resten av kurset. På motorsykkel gjelder alt som gjelder for bil – og tre ting til: sykkelen viser som regel bare ett lys forfra, du har ingen karosseriflate som fanger andres lys, og kulden kommer raskere når sola er borte.
Utenfor lyskjeglen er vegen svart. Farten skal være slik at stopplengden ligger innenfor det opplyste.
Hvor langt lyset rekker
Tallene under er huskeregler, ikke målinger av din sykkel. Poenget er forholdet mellom dem og stopplengden din: på mørk veg uten vegbelysning er nærlyset kortere enn stopplengden fra 80 km/t. Da er det ikke fartsgrensen som bestemmer farten – det er lyskjeglen.
| Du ser | Omtrent |
|---|---|
| Vegen i fjernlys | 100 m |
| Vegen i nærlys | 40 m |
| Mørkkledd fotgjenger ved møte | 25 m |
| Fotgjenger med refleks, i nærlys | 140 m |
Stopplengden må få plass inne i lyskjeglen. I nærlys gjør den ikke det i 80.
Ett lys, ikke to
En bil gir to lys, og avstanden mellom dem er det andre trafikanter – uten å tenke på det – bruker til å bedømme hvor langt unna og hvor fort den kommer. Blir lysene raskt bredere, er bilen nær og kommer fort. Motorsykkelen gir ett lys, og ett lys har ingen bredde å måle på. Derfor blir du både oppdaget senere og bedømt feil: den som skal ut fra et kryss tror han har bedre tid enn han har.
To lys gir en bredde som vokser. Ett lys gir bare et punkt som blir litt sterkere.
Nedblending
- Blend ned i det lyskjeglene fra deg og den møtende møtes på asfalten. Det er signalet – ikke en bestemt meteravstand, som du uansett ikke kan måle i mørket.
- Blend ikke ned for tidlig. Da kjører begge unødvendig lenge på nærlys og ser kortere enn de trenger.
- Blend opp igjen først når du er på siden av den du møter. Lyset ditt peker da forbi.
- Kommer du opp bak noen, blender du ned når lyset ditt begynner å nå kjøretøyet foran – ellers blender du føreren gjennom speilene.
- Kjører du forbi, kan du blende opp igjen når du er på siden av den du passerer. Blir du selv kjørt forbi, blender du ned så snart den andre er foran deg.
- Møter du buss eller lastebil på en bakketopp, blender du ned så snart du ser markeringslysene på taket. Førerhuset sitter høyt, og sjåføren blir blendet før du ser selve kjøretøyet.
- Fjernlyset må ikke blende noen annen trafikant – heller ikke gående eller syklende (trafikkreglene § 15 nr. 2). Hold fjernlyset så lenge ingen blendes, for da oppdager du dem mye tidligere, og blend ned i god tid når lyset treffer dem.
Å bli sett, og å se, i mørket
Reflekterende felt på jakke, hjelm og bag er verneutstyr på linje med beskytterne: de virker bare når noen lyser på deg, og det er nettopp da det haster. Et rent visir er den andre halvparten. Riper og fett som ikke merkes om dagen blir til stjerner rundt hvert lys om natta, og mørkesynet kommer langsomt tilbake etter hver blending – langt langsommere enn øynene venner seg til lys.
Stans og parkering i mørket
- Kom deg av kjørebanen om du i det hele tatt kan. En motorsykkel som ligger nede, viser ingen lys mot dem som kommer.
- Parkeringslys skal være tent ved stans eller parkering på veg når lys- eller siktforholdene gjør det påkrevd for at kjøretøyet skal ses. Nærlys og fjernlys skal ikke stå på: de blender, og gjør det vanskeligere å se at kjøretøyet står stille.
- Ikke alle motorsykler har nødblink, og motorsykkel har ingen plikt til å ha med varseltrekant. Refleksvesten skal du derimot ha med – og den skal på når du går av sykkelen ved nødstans langs vegen.
- Står du i en godt opplyst gate der sykkelen uansett er lett å se, er parkeringslys ikke påkrevd.