Teorikurs klasse A · kapittel 5 av 19
Krefter, balanse og bremsing
Egenbalanse, styrekommando og gasskontroll, hvordan vekten flytter seg når du bremser, valget mellom å bremse og å styre unna, og hva last og passasjer gjør.
Kapitlet i tall
- Leksjoner
- 3omtrent 15 minutter lesing
- Tegninger
- 8diagrammer og fotografier, laget for leksjonene de står i
- Begreper
- 5ord som forklares der de først brukes
Hvorfor dette kapitlet
Det som holder en motorsykkel oppe, får den til å svinge og stopper den, er fysikk du må forstå – ikke bare kjenne på. Kapitlet forklarer balansen, hvordan du faktisk får sykkelen til å svinge, hva som skjer med vekten når du bremser, og hvordan passasjer og last endrer bildet – og det vanskeligste valget i en nødsituasjon: å bremse eller å styre unna.
Skrevet mot
Leksjonene er skrevet mot disse kildene, og forklaringene viser til dem.
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.1.4, 2.2.4 og definisjonene (styrekommando, svingpunkt, gasskontroll, forankringspunkter)
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.1.4, 2.2.2, 2.2.5 og 3.3 (sikkerhetskurs i presis kjøreteknikk)
- kjøretøyforskriften § 2-6
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.1.4 og 3.1.5
- definisjonen av handlingsberedskap
- læreplan V850a2 pkt. 3.3.5 (bremsing i sving)
Det prøven spør om
Øvingsspørsmålene til kapitlet hører til 2 av de sju offisielle temaene på teoriprøven.
- Fart og plassering277 øvingsspørsmål · 7 av 40 i vår prøveeksamen
- Fører og eiers ansvar154 øvingsspørsmål · 4 av 40 i vår prøveeksamen
Fordelingen i prøveeksamenen er vår egen – Statens vegvesen oppgir ingen.
Leksjonene, i rekkefølge
- 1 Balanse og svingkrefterHvorfor sykkelen holder seg oppe av seg selv, hvorfor den må krenge for å svinge, og hva som skjer når du legger den ned. 5 min
- 2 Bremsing, last og passasjerBevegelsesenergi og bremselengde, hvordan vekten flytter seg, og hva en passasjer eller bagasje gjør med sykkelen. 5 min
- 3 Bremse eller styre unnaValget mellom å bremse og å styre utenom, hvorfor de to ikke kan gjøres samtidig, og hvordan unnamanøveren utføres. 5 min
Leksjonene er en del av full tilgang – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned. Kapittel 1 er gratis, så du kan se hvordan kurset er skrevet først.
Alle 19 kapitlene
- 01Motorsykkelen og førerkortet
- 02Motorsykkelen – oppbygging og systemer
- 03Bekledning og påbudt sikkerhetsutstyr
- 04Sikkerhetskontroll av motorsykkelen
- 05Krefter, balanse og bremsing
- 06Manøvrering – lav fart, start og stans
- 07Plassering og svingteknikk
- 08Observasjon, blikkbruk og å bli sett
- 09Veggrep, vær og føreforhold
- 10Skilt, oppmerking og signaler
- 11Ved trafikkuhell
- 12Trafikkreglene og førerens plikter
- 13Motorveg, tunnel og planovergang
- 14Fører og eiers ansvar
- 15Risiko, holdninger og kjørestrategi
- 16Vikeplikt
- 17Fart, avstand og forbikjøring
- 18Miljø og hensyn
- 19Passasjer og last
Les hele kapitlet
Full tilgang åpner alle 19 kapitlene, prøveeksamen med nye spørsmål hver gang og skiltøvingen – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned, ingen automatisk fornyelse.
Balanse og svingkrefter
En bil svinger fordi hjulene peker dit den skal. En motorsykkel svinger fordi den krenger. Det er den grunnleggende forskjellen, og nesten alt annet i motorsykkelteorien følger av den.
Egenbalansen
I fart holder sykkelen seg oppreist selv. Hjulene som roterer, tyngdepunktet og geometrien framme – hvor mye forgaffelen heller og hvor stort etterløpet er – virker sammen slik at sykkelen søker tilbake mot oppreist stilling. Denne egenstabiliteten vokser med farten. Derfor er en sykkel i gangfart ustø og krever balansearbeid av deg, mens den i landevegsfart nesten motsetter seg å bli lagt ned.
Krengningen er ikke en stil – den er den eneste stillingen der kreftene går opp.
Kraften som skal holde deg i svingen, vokser med kvadratet av farten: dobbel fart inn i samme sving krever fire ganger så stor sidekraft – og langt mer krengning. Derfor er «litt for fort» inn i en sving aldri bare litt.
Styrekommando
I sving ruller dekkene på skulderen av mønsteret. Krengningen er ikke valgfri – den følger av farten og radien.
For å legge sykkelen ned i den retningen du vil svinge, skyver du styret framover på den siden du skal svinge mot. Det høres bakvendt ut, men det er slik en tohjuls motorsykkel legges over i fart, og det er begrepet læreplanen bruker: styrekommando.
Skyv styret framover på den siden du skal svinge mot. Sykkelen krenger, og svinger.
Gasskontroll gjennom svingen
Dekket er rundt i profil. Når sykkelen krenger, ruller den på en smalere del av dekket, og rulleomkretsen blir mindre. Med jevn, lett gass gjennom svingen kompenserer du for dette og holder sykkelen stabil i den krengningen du bestemte med styrekommandoen. Læreplanen peker også på at gasskontrollen er med på å avgjøre om sykkelen blir under- eller overstyrt: stenger du gassen brått midt i svingen, flytter vekten seg framover og sykkelen strammer inn linja.
Gyroeffekt: Motstanden et roterende hjul gir mot å endre rotasjonsakse. Den er en av flere grunner til at sykkelen blir tyngre å legge over jo fortere den går.
Grepet deles mellom å svinge og å bremse. Krenget er det meste allerede brukt.
Sittestilling og forankring
Læreplanen regner sittestilling og forankring som en del av kraftlæren, ikke som komfort. Forankringspunktene er der du og sykkelen er i kontakt – føttene på fotstøttene, knærne mot tanken, setet og hendene på styret – og de er det som lar deg styre sykkelen i stedet for å henge i den.
- Klem lett med knærne mot tanken. Da bærer beina deg under bremsing, i stedet for armene.
- Løse armer med en lett bøy i albuen, og et fast, men ikke hardt grep om styret. Stive armer motarbeider sykkelens egen retningsstabilitet.
- Sitt slik at du når alle betjeningsorganene uten å strekke deg eller flytte deg i setet.
- Slapp i skuldrene, og hodet opp. Et blikk som er låst til asfalten foran hjulet, låser også kroppen.
- Fotballene på fotstøttene og tærne rett fram. Da tar ikke tuppen bakken i en krengning, og du tråkker ikke på girspaken eller bremsen uten å ville det. Hvil aldri foten på bremsepedalen – bremselyset står på, og bremsen varmes opp til den svikter.
Forankringspunkter: Punktene der fører og kjøretøy er i kontakt, og som lar deg betjene og styre motorsykkelen på sikrest mulig måte.
Bremsing, last og passasjer
Bevegelsesenergien i et kjøretøy øker med kvadratet av farten. Dobler du farten, firedobles energien som må bort før du står stille – og bremselengden vokser tilsvarende. Det gjelder like mye på to hjul som på fire; forskjellen er at motorsykkelen har mindre gummi mot vegen å gjøre det med.
Bremselengde på tørr, bar asfalt med begge bremser og oppreist sykkel. Krengt eller lastet trenger du mer.
Vektoverføring
Vekten går framover under bremsing: forhjulet får grep, bakhjulet mister det.
Under bremsing kastes vekten framover. Forhjulet presses ned og får mer grep; bakhjulet blir lett og mister grep. Derfor gjør forbremsen mesteparten av arbeidet, og derfor låser bakhjulet lett hvis du bruker pedalen hardt. Under akselerasjon skjer det motsatte: vekten går bakover, og forhjulet blir lett.
Læreplanen bygger bremseferdigheten opp trinn for trinn. I trinn 2 lærer du myk og kontrollert stans med begge bremser. På sikkerhetskurset i presis kjøreteknikk for klasse A2 og A bremser du fra 80 km/t på et gitt punkt med stabil kurs, og der skal bremsingen være tilnærmet optimal ut fra veggrepet. Du øver også på å bremse fra rundt 50 km/t ned til gangfart inne i en høyre- og en venstresving. Å bremse helt opp mot grensen uten at et hjul låser seg, kalles terskelbremsing – og den følelsen får du bare ved å øve på den.
Høysidevelt: Et velt der et bakhjul som har skrenset sidelengs – etter en låst bakbrems eller for mye gass i krengning – plutselig får grepet tilbake. Sykkelen retter seg opp med et rykk og slynger føreren av over toppen. Det er grunnen til at en bakbrems som først har fått bakenden ut av linje, skal holdes til sykkelen står, og hvorfor gassen rulles av jevnt og ikke stenges.
Terskelbremsing: Å bremse så hardt som underlaget tillater uten at hjulet låser – helt opp mot grensen, men på riktig side av den. Det krever at bremsekraften bygges opp og justeres underveis, ikke settes på i ett rykk.
Passasjer og last
En passasjer eller bagasje endrer sykkelen merkbart: tyngdepunktet flyttes, ofte høyere og lenger bak, sykkelen blir tyngre å legge over og å rette opp, bremselengden blir lengre og forhjulet blir lettere under akselerasjon. Vognkortet oppgir egenvekt og tillatt totalvekt, og sykkelen med fører, passasjer og bagasje må ikke veie mer enn tillatt totalvekt. Nyttelasten er det som er igjen når egenvekten og 75 kg for føreren er trukket fra – det er en grense, ikke en anbefaling.
- Last tungt lavt og nær sykkelens midte; høy og bakre last gjør styringen ustabil.
- Sikre lasten så den ikke kan forskyve seg – en last som flytter seg i en sving flytter tyngdepunktet midt i svingen.
- Passasjeren skal ha godkjent styrthjelm og eget verneutstyr, og skal sitte stille og følge sykkelens bevegelser.
- Juster fjæringen og lufttrykket etter fabrikantens oppgave når du kjører med passasjer.
Bremse eller styre unna
Noe står plutselig i vegen din. Du har to utveier: bremse ned til du står, eller styre utenom. På motorsykkel er dette et valg, ikke en kombinasjon – og valget må være tatt før du gjør noe, fordi de to tingene krever det samme grepet og du har bare ett sett dekk.
Grepet mellom dekk og veg er et budsjett. Bremsing bruker det framover, svingen bruker det sidelengs, og summen kan ikke overstige det dekket har. Bremser du mens du legger sykkelen over i en unnamanøver, ber du om begge deler på én gang – og det er akkurat da dekket slipper.
Bremse først, så styre – eller styre først, så bremse. Aldri begge samtidig.
Det betyr ikke at du aldri kan bremse med sykkelen krenget. På sikkerhetskurset øver du nettopp på å bremse inne i en sving, og det har sin egen teknikk – se under. Regelen her gjelder unnamanøveren: den trenger hele grepet til å flytte sykkelen sidelengs.
Unnamanøveren
En unnamanøver er to styrekommandoer rett etter hverandre: én som legger sykkelen over og flytter deg til siden, og én som retter den opp igjen på ny kurs. Kroppen skal bli sittende mest mulig rolig mens sykkelen beveger seg under deg – jo mindre du henger etter, jo raskere kommer sykkelen tilbake.
- Hold gassen jevn gjennom manøveren. Farten tar du av før du styrer unna – et gasslipp midt i manøveren er motorbrems, og det kaster vekten framover akkurat når forhjulet skal bære sidekraften.
- Trykk fram på styret på den siden du vil til, og trykk like bestemt på den andre siden for å rette opp igjen.
- Knærne mot tanken, føttene på fotstøttene. Er du ikke forankret, følger ikke overkroppen med, og sykkelen legger seg ikke over.
- Se på luken du skal gjennom, ikke på hindringen. Det er den vanen som avgjør om du treffer luken.
Når er bremsing svaret?
- Når du har plass nok til å stanse. Bremsing er enklere, den er mer forutsigbar for de bak deg, og den krever mindre av deg.
- Når du ikke vet hva hindringen kommer til å gjøre. En bil som er på veg ut kan stoppe midt i feltet ditt – da er luken du styrte mot borte.
- Når underlaget er dårlig. Vått, grus eller kaldt dekk gir deg lite budsjett å dele mellom brems og sving, og det lille du har bruker du sikrest rett fram.
Når du må stanse inne i svingen
Bremser du med sykkelen krenget, vil den reise seg og gå ut i en videre bue – jo hardere du bremser, desto sterkere. Det er fysikk, ikke en feil du gjør, og det er derfor bremsing i sving drar deg mot midtlinja i en høyresving og mot vegkanten i en venstresving.
- Rett opp først, så brems. Har du plass, legger du sykkelen oppreist og styret rett, og bremser deretter for fullt som på rett strekning.
- Brems krenget, og øk etter hvert. Har du ikke plass, begynner du mykt med begge bremser mens sykkelen fortsatt krenger, og øker kraften i takt med at den retter seg opp. Blikket holder du gjennom svingen – ikke på det du prøver å unngå.
- Uansett metode skal sykkelen stå oppreist med styret rett når den stanser. Ellers faller den mot innersiden.
Brems krenget, og sykkelen reiser seg og går ut. Rett opp først hvis det er plass – ellers bygg opp bremsen mens krengningen går av.
Unnamanøver: To raske styrekommandoer etter hverandre som flytter sykkelen sidelengs forbi en hindring og retter den opp igjen. Den utføres uten brems, fordi grepet allerede er i bruk til å svinge.