Teorikurs klasse A · kapittel 6 av 19
Manøvrering – lav fart, start og stans
Igangsetting, giring og stans, den lave farten der egenbalansen er svakest, og bakkestart og hindringer i vegbanen.
Kapitlet i tall
- Leksjoner
- 3omtrent 14 minutter lesing
- Tegninger
- 6diagrammer og fotografier, laget for leksjonene de står i
Hvorfor dette kapitlet
Lav fart er vanskeligere enn det ser ut: det er der sykkelen er minst stabil. Kapitlet handler om igangsetting, giring og stans, om kjøring i gangfart, vending og parkering, og om bakker og hindringer i vegbanen – det grunnleggende håndlaget alt annet bygger på.
Skrevet mot
Leksjonene er skrevet mot disse kildene, og forklaringene viser til dem.
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.2.4 og 2.2.5
- trafikkreglene § 8 nr. 1 og § 14 nr. 2
- temaliste klasse A1, A2 og A
- trafikkreglene § 11 og § 2 nr. 3
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.2.5 (igangsetting i med- og motbakke) og 2.2.6
- temaliste klasse A1, A2 og A – manøvrering
Det prøven spør om
Øvingsspørsmålene til kapitlet hører til 2 av de sju offisielle temaene på teoriprøven.
- Kjøretøyet207 øvingsspørsmål · 5 av 40 i vår prøveeksamen
- Fart og plassering277 øvingsspørsmål · 7 av 40 i vår prøveeksamen
Fordelingen i prøveeksamenen er vår egen – Statens vegvesen oppgir ingen.
Leksjonene, i rekkefølge
- 1 Igangsetting, giring og stansKoplingen, girmønsteret og stansen – det trinn 2 kaller grunnleggende kjøretøybehandling. 4 min
- 2 Lav fart, vending og parkeringDer egenbalansen er svakest: gangfart, vending på stedet, trilling – og sykkelen som skal stå på ett ben. 6 min
- 3 Bakker og hindringerÅ sette i gang i motbakke uten å rulle bakover, å kjøre ned en lang bakke uten å koke bremsene, og å krysse en kant uten å miste balansen. 4 min
Leksjonene er en del av full tilgang – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned. Kapittel 1 er gratis, så du kan se hvordan kurset er skrevet først.
Alle 19 kapitlene
- 01Motorsykkelen og førerkortet
- 02Motorsykkelen – oppbygging og systemer
- 03Bekledning og påbudt sikkerhetsutstyr
- 04Sikkerhetskontroll av motorsykkelen
- 05Krefter, balanse og bremsing
- 06Manøvrering – lav fart, start og stans
- 07Plassering og svingteknikk
- 08Observasjon, blikkbruk og å bli sett
- 09Veggrep, vær og føreforhold
- 10Skilt, oppmerking og signaler
- 11Ved trafikkuhell
- 12Trafikkreglene og førerens plikter
- 13Motorveg, tunnel og planovergang
- 14Fører og eiers ansvar
- 15Risiko, holdninger og kjørestrategi
- 16Vikeplikt
- 17Fart, avstand og forbikjøring
- 18Miljø og hensyn
- 19Passasjer og last
Les hele kapitlet
Full tilgang åpner alle 19 kapitlene, prøveeksamen med nye spørsmål hver gang og skiltøvingen – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned, ingen automatisk fornyelse.
Igangsetting, giring og stans
Manøvrering er ett av de to temaene som står på temalisten for klasse A1, A2 og A og ikke på den for klasse B. Grunnen er enkel: en bilfører som slipper koplingen for fort får et rykk, mens en motorsyklist som gjør det samme mister balansen. På to hjul er kjøretøybehandling og sikkerhet det samme.
Igangsetting
- Før du kjører ut fra vegkanten: se i speilene og over skulderen, og gi tegn. Du har vikeplikt for trafikken i det feltet du skal ut i.
- Sykkelen i førstegir, koplingen inne, og bakbremsen holder den i ro.
- Slipp koplingen fram til friksjonsområdet – det punktet der sykkelen begynner å ville framover.
- Gi litt gass, slipp bremsen, og la koplingen komme resten av vegen mens sykkelen ruller.
- Føttene opp på fotstøttene så snart du har fart nok til å balansere.
- Se framover, dit du skal – ikke ned på instrumentene eller på asfalten foran hjulet.
Giring
Girmønsteret er nesten alltid det samme: ett gir ned fra fri, og resten oppover. Fri ligger mellom første- og andregir – praktisk når du står stille, upraktisk hvis du leter etter den i fart. Gir velges etter turtallet og etter hva som kommer, ikke etter farten alene.
Én ned og resten opp, med fri mellom første og andre gir.
- Oppgiring: gassen av, koplingen inn, girspaken bestemt opp, koplingen ut og gassen på igjen – i én flytende bevegelse, så sykkelen ikke nikker.
- Nedgiring: turtallet skal passe det lavere giret når koplingen kommer ut. Et lite gasspådrag mens koplingen er inne holder farten lik før og etter, og sparer bakhjulet for rykket.
- Hold kursen mens du girer, og velg giret etter farten du har og bakken som kommer – ikke etter giret du hadde.
Stans
- Skal du stanse ved vegkanten: speil og skulderblikk, tegn i god tid, og flytt deg inn mot kanten før du bremser.
- Bruk begge bremser, og bygg opp kraften i stedet for å rykke i forbremsen.
- Hold sykkelen oppreist og styret rett fram gjennom hele nedbremsingen.
- Trekk inn koplingen like før sykkelen står, ellers stopper motoren.
- Gir ned mens du bremser, så du står i førstegir når sykkelen stanser – klar til å kjøre igjen.
- Sett venstre fot i bakken og behold høyre på bakbremsen – da står sykkelen stille også i bakke.
- La den stå i gir så lenge du venter, slik at du kan kjøre videre uten å lete.
Lav fart, vending og parkering
Egenbalansen vokser med farten, og det betyr at den er på sitt svakeste akkurat der du beveger deg saktest: på parkeringsplassen, i køen, i porten og når du snur. Det er også der de fleste velter skjer. De koster sjelden mer enn et speil og litt stolthet – men de skjer fordi teknikken er en annen enn i fart.
I gangfart er det koplingen, bakbremsen og blikket som holder sykkelen oppe – ikke farten.
- Hold koplingen i friksjonsområdet og la motoren dra jevnt, i stedet for å slippe og ta igjen.
- Legg på litt bakbrems samtidig. Det gir sykkelen noe å dra mot, og den slutter å rykke.
- Se dit du skal, langt framme. Ser du ned på forhjulet, er det dit sykkelen går.
- Ikke bruk forbremsen med styret på fullt utslag – da faller sykkelen mot innersiden.
Vending
En vending er både et balanseproblem og en vikepliktsituasjon. Etter trafikkreglene § 11 har den som vender, vikeplikt for annen trafikant, og er utsikten ikke god nok, skal du ikke vende uten at noen passer på eller du selv har forsikret deg om at det ikke kan oppstå fare. Vending er forbudt på motorveg og motortrafikkveg og på av- og påkjøringene til dem. Velg et sted med god sikt og plass, og regn med at ingen andre passer på deg mens du gjør det.
Trilling
Å trille sykkelen for hånd hører med til manøvreringen. Gå ved siden av, hold i styret med begge hender, ha sykkelen i fri og bruk forbremsen til å stoppe den. Skal den bakover, holder du fortsatt i begge styrehalvdelene og ser dit du går. En sykkel som først har begynt å falle bort fra deg, stopper du ikke – så hold den lett inn mot deg i stedet for å skyve den fra deg. Du blir heller ikke fotgjenger av å trille den: trafikkreglene § 2 regner den som leier sykkel eller moped som gående, men motorsykkel står ikke på lista.
Parkering
Hovedstativet bærer sykkelen selv. Sidestøtten lar den lene seg – på ett lite punkt.
På sidestøtten hviler sykkelen skrått mot venstre på én liten fot. Underlaget under den foten avgjør om den blir stående.
- Hovedstativet holder sykkelen oppreist og løfter bakhjulet fritt av bakken. Det bruker du når du skal smøre kjedet, eller når sykkelen skal stå lenge og trygt.
- Sidestøtten er raskere, og derfor den du bruker mest. Den lar sykkelen hvile skrått mot venstre på ett lite punkt, og da avgjør underlaget alt.
- I en skråning parkerer du med forhjulet pekende oppover. Peker det nedover, kan sykkelen trille fram og vippe av støtten.
- Løft sykkelen av hovedstativet forover, ikke bakover, og hold i styret med begge hender mens du gjør det.
- Velg fast, jevnt underlag. Bløt jord, grus og varm asfalt gir etter under støttefoten.
- Sett sykkelen i gir når den står på sidestøtten, så kan den ikke trille av.
- Parker slik at du kan kjøre ut igjen uten å måtte trille sykkelen bakover opp en bakke.
- Er underlaget usikkert, legg noe hardt og flatt under støttefoten – en plate, en planke, ikke en stein som kan velte.
Når sykkelen har veltet
En motorsykkel som har lagt seg ned på parkeringsplassen eller i grusen skal opp igjen, og den veier mer enn du klarer å løfte med armene. Den reises med beina og med kroppsvekten, ikke med ryggen – og teknikken er verdt å ha tenkt gjennom før du står der.
- Slå av tenningen først, og sett sykkelen i gir så den ikke triller når den kommer opp.
- Ligger den på høyre side, slå ut sidestøtten før du begynner. Ellers har den ingenting å hvile på idet den passerer loddrett.
- Vri styret helt over mot den siden sykkelen ligger på, sett ryggen mot setet, og ta ett grep i det nederste styregrepet og ett i rammen eller under setet.
- Skyv med beina og gå bakover i små steg. Ryggen skal være rett – du dytter, du løfter ikke.
- Klarer du den ikke alene, vent på hjelp. En sykkel som glipper halvvegs oppe, er verre enn en som ligger.
Bakker og hindringer
Manøvrering er et eget hovedtema i klasse A, og to av situasjonene den dekker er de som oftest velter en fersk fører: igangsetting i motbakke, og å krysse noe som stikker opp av vegbanen.
Bakkestart
I motbakke må sykkelen holdes i ro mens koplingen tar. Klarer du ikke begge deler samtidig, ruller du bakover i det øyeblikket foten forlater bakken – og en motorsykkel som ruller bakover i en bakke er tung å redde.
- Hold sykkelen med bakbremsen: høyre fot på pedalen, venstre fot i bakken. Da er høyre hånd fri til gassen.
- Slipp koplingen ut til friksjonsområdet, og kjenn at sykkelen vil framover før du slipper bremsen.
- Slipp bremsen og legg på gass i samme bevegelse. Litt for mye turtall er billigere enn for lite.
- Stopper motoren, tråkker du straks på bakbremsen, setter i fri, starter og begynner på nytt.
- Er bakken så bratt at du står med hjulet mot en kant, snu heller sykkelen og kjør ut nedover.
Koplingen tar først, bremsen slippes etterpå – ikke omvendt.
Nedoverbakke
Nedover gjør tyngdekraften det gassen gjorde oppover. Farten bygger seg opp av seg selv, vekten flytter seg framover slik at bakhjulet får enda mindre å gå på, og bremselengden blir lengre enn den er på flatmark. Velg gir før du begynner å kjøre ned, ikke underveis.
- Legg deg i et lavere gir enn du ville brukt på flatmark i samme fart, og la motorbremsen ta en del av jobben.
- Bruk bremsene i korte, bestemte tak i stedet for å ligge med et lett drag hele vegen ned. Et jevnt drag varmer bremsene opp til de virker dårligere – og det merkes først når du trenger dem.
- Ikke kjør ned med koplingen inne eller i fri. Da er motorbremsen borte, og alt hviler på to bremser du allerede har bruk for.
- Er det sving i bakken, er farten inn i svingen avgjort høyere opp enn du tror. Ta farten ned før vegen begynner å falle.
Over en hindring
En fortauskant, en fartshump, en skinne eller en kant etter vegarbeid er alle det samme problemet: et lite hjul som treffer noe som stikker opp. Bilen kjenner det i setet, du kjenner det i styret – og det er styret som kan slås ut av hendene dine.
- Sett ned farten i forkant, ikke oppå. Bremsing i det forhjulet treffer kanten gjør sammenstøtet hardere.
- Møt hindringen så nær rett vinkel som mulig, og oppreist.
- Reis deg litt fra setet, knærne bøyd og inn mot tanken, og la beina ta støtet i stedet for ryggen.
- Hold begge hender godt om styret, og ikke ligg med fingrene på bremse- eller koplingshendelen – et slag i styret gir deg da et utilsiktet bremsegrep.
- Se dit du skal videre, ikke ned på kanten.
- Har du truffet noe hardt, stans og se over dekk og felg før du kjører videre. En bulket felg kan slippe ut lufta senere.
Rett vinkel, oppreist, opp fra setet – og ingen brems i det hjulet treffer.