Teorikurs klasse A · kapittel 10 av 19
Skilt, oppmerking og signaler
Skiltgruppene, vikeplikt- og forbudsskilt, lyssignaler og oppmerking – og hvor motorsykkel nevnes uttrykkelig.
Kapitlet i tall
- Leksjoner
- 5omtrent 20 minutter lesing
- Tegninger
- 17diagrammer og fotografier, laget for leksjonene de står i
- Eksamenstips
- 6avsnitt som sier hva prøven pleier å spørre om her
- Begreper
- 5ord som forklares der de først brukes
Hvorfor dette kapitlet
Skiltene er språket vegen snakker – og prøven forventer at du forstår det flytende. Kapitlet går gjennom skiltgruppene og hva form og farge forteller, lyssignalene og politiets tegn, oppmerkingen – og stedene der regelverket nevner motorsykkel særskilt. Lær systemet, så trenger du ikke pugge hvert enkelt skilt.
Skrevet mot
Leksjonene er skrevet mot disse kildene, og forklaringene viser til dem.
- Skiltforskriften §§ 4–11 og 18 (skiltgruppene, underskilt)
- vegvesen.no – trafikkskilt
- Skiltforskriften
- trafikkreglene
- Trafikkreglene § 3 og § 10 nr. 2
- skiltforskriften §§ 23–25 (trafikklyssignaler, signal 1096, anvisning gitt av politiet)
- vegvesen.no – vegoppmerking
- Trafikkreglene § 3 nr. 1, § 5 nr. 1 og 2, § 12 nr. 1 og § 17 nr. 1
- skiltforskriften § 21 nr. 4, skilt 306.4, 508 og 509 og underskilt 807.7
Det prøven spør om
Øvingsspørsmålene til kapitlet hører til 2 av de sju offisielle temaene på teoriprøven.
- Vikeplikt214 øvingsspørsmål · 7 av 40 i vår prøveeksamen
- Skilt og oppmerking257 øvingsspørsmål · 7 av 40 i vår prøveeksamen
Fordelingen i prøveeksamenen er vår egen – Statens vegvesen oppgir ingen.
Skiltgruppene i kapitlet
Hver gruppe har sin egen side med alle skiltene, bilde og betydning – gratis å lese.
Leksjonene, i rekkefølge
- 1 Skiltgruppene – slik er de bygd oppDe store skiltgruppene, formene og fargene som gjør at du kan lese et skilt før du rekker å lese teksten. 4 min
- 2 Forkjørs-, vikeplikt- og forbudsskiltSkiltene som styrer hvem som kjører først, og hva du ikke får gjøre. 3 min
- 3 Trafikklys, signaler og politiets tegnLyssignaler, signaler ved planoverganger, politiets tegn – og hvilken beskjed som går foran når de sier noe ulikt. 5 min
- 4 VeioppmerkingHva de gule og hvite linjene betyr, og forskjellen på hel og stiplet linje. 4 min
- 5 Skilt og oppmerking som gjelder deg særskiltHvor motorsykkel nevnes uttrykkelig i regelverket, og hvorfor oppmerking betyr noe annet på to hjul. 4 min
Leksjonene er en del av full tilgang – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned. Kapittel 1 er gratis, så du kan se hvordan kurset er skrevet først.
Alle 19 kapitlene
- 01Motorsykkelen og førerkortet
- 02Motorsykkelen – oppbygging og systemer
- 03Bekledning og påbudt sikkerhetsutstyr
- 04Sikkerhetskontroll av motorsykkelen
- 05Krefter, balanse og bremsing
- 06Manøvrering – lav fart, start og stans
- 07Plassering og svingteknikk
- 08Observasjon, blikkbruk og å bli sett
- 09Veggrep, vær og føreforhold
- 10Skilt, oppmerking og signaler
- 11Ved trafikkuhell
- 12Trafikkreglene og førerens plikter
- 13Motorveg, tunnel og planovergang
- 14Fører og eiers ansvar
- 15Risiko, holdninger og kjørestrategi
- 16Vikeplikt
- 17Fart, avstand og forbikjøring
- 18Miljø og hensyn
- 19Passasjer og last
Les hele kapitlet
Full tilgang åpner alle 19 kapitlene, prøveeksamen med nye spørsmål hver gang og skiltøvingen – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned, ingen automatisk fornyelse.
Skiltgruppene – slik er de bygd opp
Trafikkskiltene er et felles språk. Form og farge er valgt slik at du skal forstå budskapet raskt, ofte før du klarer å lese detaljene. Når du kjenner systemet bak gruppene, trenger du ikke pugge hvert enkelt skilt – du leser dem.
Et skilt skal kunne forstås på avstand, i fart og i dårlig vær. Derfor kommer formen først, fargen etterpå, og symbolet til slutt. På prøven bør du lese skilt på samme måte: gruppe, hovedbudskap, deretter detaljer og underskilt.
Formen og fargen forteller skiltgruppen før du leser symbolet.
Hovedgruppene
| Gruppe | Form og farge | Oppgave |
|---|---|---|
| Fareskilt | Trekant, rød kant, gul/hvit bunn | Varsler om fare foran deg. |
| Vikeplikt- og forkjørsskilt | Egne former: trekant med spissen ned (vikeplikt), åttekant (stopp), gul rute (forkjørsveg) | Regulerer hvem som har vikeplikt og forkjørsrett. |
| Forbudsskilt | Rund, rød kant | Forbyr noe eller begrenser fra dette punktet – les om kjøretøygruppen omfatter motorsykkel. |
| Påbudsskilt | Rund, blå bunn | Påbyr en bestemt kjøreretning eller handling. |
| Opplysningsskilt | Firkantet, blå eller grønn | Gir informasjon, for eksempel om motorvei eller fotgjengerfelt. |
| Serviceskilt / vegvisning | Firkantet | Viser vei og tjenester. |
| Underskilt | Hvit firkant under skiltet | Presiserer eller avgrenser skiltet over. |
| Hvis du bare rekker å se ... | Tenk først |
|---|---|
| Trekant med rød kant | Fare foran: senk tempoet og søk etter hva som kan skje. |
| Rundt skilt med rød kant | Noe er forbudt eller begrenset fra dette punktet. |
| Rundt blått skilt | Du må følge en bestemt retning eller handling. |
| Firkantet blått/grønt skilt | Informasjon eller veivisning; det kan fortsatt kreve handling. |
| Hvit plate under | Hovedskiltet er presisert: les dette før du konkluderer. |
Skiltet står normalt på høyre side av veien, vendt mot dem det gjelder for, og virker fra det stedet det står. Strekningen bak deg er ikke lenger regulert av skiltet – det er veien framover som gjelder.
Regelen begynner ved skiltstolpen – ikke der du først fikk øye på skiltet.
Underskilt endrer betydningen
Et underskilt kan avgrense hovedskiltet – for eksempel til en bestemt strekning, et tidsrom eller en kjøretøygruppe. Overser du underskiltet, kan du misforstå hele budskapet.
Samme hovedskilt, tre ulike plater under: tid, kjøretøygruppe og strekning gir tre ulike regler.
Skiltgruppe: En familie av skilt med felles form, farge og funksjon, for eksempel fareskilt, forbudsskilt, påbudsskilt og opplysningsskilt.
Underskilt: Et tilleggsskilt, oftest en hvit firkant under hovedskiltet, som presiserer eller avgrenser når og for hvem hovedskiltet gjelder.
Forkjørs-, vikeplikt- og forbudsskilt
Noen skilt griper rett inn i samspillet i kryss og avgjør hvem som skal vente. Andre forbyr en handling helt. Disse er blant de viktigste å kjenne, fordi de ofte overstyrer hovedreglene.
Forkjørsrett betyr at andre normalt skal vike for deg, men det er ikke et skjold. Du må fortsatt lese farten deres, sikten, veigrepet og om noen kan ha oversett skiltet. Det trygge svaret er ofte å være klar til å gi fra seg tid for å beholde sikkerhet.
Vikeplikt og forkjørsrett
| Skilt | Betydning |
|---|---|
| Vikeplikt (omvendt trekant) | Du har vikeplikt for kryssende trafikk. Senk farten og vær klar til å stanse. |
| Stopp | Du skal stanse helt ved stopplinjen, uansett om det er fritt, og deretter vike. |
| Forkjørsvei | Du har forkjørsrett på strekningen. Vær likevel forberedt på andre som gjør feil. |
| Forkjørsvei slutter | Forkjørsretten opphører – nå kan andre regler gjelde igjen. |
Nedovertrekant, åttekant og gul rombe: formen alene sier hvem som skal vente.
| Situasjon | Hva du gjør |
|---|---|
| Vikeplikt, god sikt | Tilpass farten tidlig, velg luke uten å tvinge andre til å bremse eller svinge. |
| Vikeplikt, dårlig sikt | Kryp fram og vær forberedt på full stans før du kjører inn. |
| Stopp | Stans helt først, orienter deg deretter; rullende stopp er ikke nok. |
| Forkjørsvei | Hold flyt, men dekk bremsen ved sideveier og tegn til feil fra andre. |
Forbudsskilt
- Innkjøring forbudt, forbikjøring forbudt, stans forbudt og parkering forbudt er blant de vanligste.
- Fartsgrenseskilt setter høyeste tillatte fart på strekningen.
- Et forbud gjelder fra skiltet og til det oppheves, en ny fartsgrense settes, eller et kryss endrer situasjonen.
Forbudet starter ved skiltet og varer til krysset – ikke lenger.
Forbudsskilt skal leses bokstavelig, men også praktisk. Spør: Hva er forbudt, for hvem, hvor begynner det, og hvor slutter det? Et forbud mot stans er strengere enn et parkeringsforbud; stans forbudt betyr at du normalt ikke kan stoppe for av- eller pålessing heller.
Én skrå strek forbyr parkering; et kryss forbyr også kort stans for lasting.
Forkjørsvei: Vei der du har forkjørsrett i kryssene. Vises med eget skilt, og oppheves med skiltet «forkjørsvei slutter».
Trafikklys, signaler og politiets tegn
Signaler styrer trafikken der det trengs klarere beskjed enn skilt kan gi. De viktigste er de vanlige trafikklysene, men du må også kjenne signaler ved planoverganger og – aller viktigst – politiets tegn.
Trafikklysene: rødt betyr stopp, rødt-gult gjør klar, grønt kjør om fritt, gult stopp om du kan.
Trafikklys
Grønn pil gir fri passasje i pilens retning, også når hovedsignalet er rødt.
| Lys | Betydning |
|---|---|
| Rødt | Stopp. Du skal stanse ved stopplinjen. |
| Rødt og gult samtidig | Gjør deg klar – det blir straks grønt, men du skal fortsatt stå. |
| Grønt | Du kan kjøre hvis veien er fri og du ikke er til hinder. |
| Gult | Stopp dersom du kan gjøre det trygt. Kjør bare videre hvis en bråstopp ville vært farlig. |
Lyssignal regulerer adgang inn i krysset, men fjerner ikke ansvaret for å kontrollere resten av situasjonen. Du må fortsatt se etter gående, syklende, møtende trafikk ved sving, utrykningskjøretøy og om du kan komme helt gjennom uten å bli stående i veien.
Rangordenen i trafikken
Når flere styringsmåter gjelder samtidig, er rekkefølgen fast. Politiets tegn står øverst. Deretter kommer lyssignal, skilt og oppmerking, som alle går foran de generelle trafikkreglene – og der et lyssignal og et vikepliktskilt sier noe ulikt, gjelder lyset.
- 1. Anvisning fra politiet (eller andre med slik myndighet, som Statens vegvesen ved kontroll).
- 2. Lyssignal, skilt og vegoppmerking. Et trafikklys går foran vikepliktskilt.
- 3. Trafikkreglene, som vikeplikt fra høyre.
Politiets tegn går foran alt. Lys, skilt og oppmerking går foran trafikkreglene – og et lyssignal går foran et vikepliktskilt.
Politiets tegn kan være en håndbevegelse, kroppsstilling eller tydelig anvisning fra en person som dirigerer trafikken. Du skal senke farten, søke øyekontakt hvis mulig og følge tegnet selv om lyset eller skiltet sier noe annet.
- Arm strukket rett ut til siden: de som kommer forfra eller bakfra, skal stanse. De som kommer fra sidene, kan kjøre.
- Arm strukket rett opp: alle skal stanse. Er du allerede så langt inne i krysset at stans blir farlig, kjører du ut av krysset.
- Lykt med rødt lys som svinges fram og tilbake: du som kjører mot lyset, skal stanse.
Armen ut til siden: forfra og bakfra stanser. Armen rett opp: alle stanser. Rød lykt som svinges: den som kjører mot lyset, stanser.
| Du ser | Første riktige tanke |
|---|---|
| Politi dirigerer i et kryss | Følg politiet, ikke trafikklyset. |
| Rødt lys ved planovergang | Stans og vent; togvarsel skal behandles strengt. |
| Blinkende eller ute av drift trafikklys | Se etter skilt og bruk deretter vanlige vikepliktsregler med ekstra aktsomhet. |
| Grønt lys, men kø på andre siden | Vent før krysset; ikke sperr kryssende trafikk. |
Blinkende gult regulerer ingen: finn skiltet, og finnes det ikke, gjelder høyreregelen.
Planovergang: Der vei og jernbane krysser i samme plan. Har ofte lyssignal, bom og lydsignal som varsler tog.
Veioppmerking
Oppmerkingen på veien er en del av trafikkreglene. Linjer, sperreområder og symboler forteller deg hvor du skal kjøre, når du kan skifte felt, og hvor du ikke får kjøre eller stanse. Å lese oppmerkingen riktig er like viktig som å lese skiltene.
Langsgående oppmerking: stiplet linje kan krysses, heltrukken skal ikke krysses.
Langsgående linjer
| Linje | Betydning |
|---|---|
| Stiplet midtlinje | Du kan skifte felt eller kjøre forbi når det er klart og trygt. |
| Hel (heltrukken) midtlinje | Du skal ikke krysse eller kjøre til venstre for linjen. |
| Hel + stiplet ved siden av hverandre | Reglene gjelder for feltet nærmest deg: er linjen din stiplet, kan du krysse; er den hel, skal du ikke. |
| Kantlinje | Markerer ytterkanten av kjørebanen. |
| Sperreområde | Skravert felt du ikke skal kjøre på eller stanse i. |
Gul linje betyr møtende trafikk på andre siden; hvit kantlinje viser ytterkanten.
Når linjen advarer, ikke bare regulerer
En lang stiplet gul linje med korte mellomrom brukes som varsellinje. Den betyr ikke absolutt forbud mot å krysse, men den forteller at sikten eller forholdene snart kan bli for dårlige for forbikjøring. Riktig reaksjon er å bli mer kritisk, ikke å tenke at «det er fortsatt lov».
Varsellinjen kommer før den hele linjen – da er det for sent å begynne en forbikjøring.
| Oppmerking | Typisk sted | Riktig vurdering |
|---|---|---|
| Varsellinje | Før bakketopp, sving eller annet område med kort sikt | Unngå forbikjøring med mindre du har full oversikt og god margin |
| Hel linje | Der kryssing normalt gir for høy risiko | Ikke kryss eller ligg til venstre for linjen |
| Kombinert hel/stiplet | Der sikten er ulik for hver retning | Følg linjen nærmest deg, ikke den som gjelder møtende trafikk |
| Punktert kantlinje på smal vei | Der det ikke er plass til tydelige separate kjørefelt | Hold god høyreplassering, men vær klar for møtende trafikk nær midten |
Sperreområdet holder trafikkstrømmene fra hverandre – det er ikke et ekstra felt.
Tverrgående oppmerking og symboler
- Stopplinje: her skal du stanse ved stoppskilt eller rødt lys.
- Vikelinje (haifinner): trekantede symboler som viser hvor du har vikeplikt.
- Fotgjengerfelt: brede striper på tvers der fotgjengere skal krysse.
- Piler i feltet: viser hvilken retning feltet fører til – følg pilen du står i.
Oppmerking på tvers sier hvor du skal stanse, vike eller slippe fram.
Sperreområde: Et skravert område på veien som du verken skal kjøre inn i, stanse i eller krysse.
Skilt og oppmerking som gjelder deg særskilt
Skiltene og oppmerkingen er de samme for alle kjøretøy – skiltforskriften er én forskrift, ikke én per førerkortklasse. Men noen steder nevnes motorsykkel uttrykkelig, og noen steder betyr det samme merket noe annet for deg enn for en bilfører.
Kollektivfelt
- Kollektivfeltet gjelder fram til skiltet om at feltet slutter, eller til første vegkryss. Etter krysset er det skiltingen der som avgjør.
- I kollektivfeltet kan du kjøre forbi til høyre for kjøretøy i feltet ved siden av (§ 12 nr. 1). Bilistene i køen venter ikke å bli passert på den siden – regn med at noen skifter felt uten å se.
- En luke i køen ved siden av deg betyr ofte at noen har sluppet noen fram. Senk farten før luka, og regn med at det kommer en bil gjennom den.
- Har kollektivfeltet sitt eget lyssignal, gjelder det for deg så lenge du kjører i feltet, og det går foran det vanlige trafikklyset (§ 3 nr. 1).
- Stans er forbudt i kollektivfelt og sambruksfelt (§ 17 nr. 1). Retten til å kjøre i feltet er ingen rett til å stanse der.
- Tungtrafikkfelt er noe annet: der kan du bare kjøre når skiltet sier det.
Skilt som stenger for deg
Forbudsskiltene i 300-serien nevner kjøretøygrupper uttrykkelig. «Forbudt for motorsykkel og moped» stenger vegen for deg selv om den er åpen for bil, og et forbud mot motorvogn stenger den for begge. Les hvilken gruppe skiltet faktisk nevner – det er den som avgjør, ikke hvor stort kjøretøyet er. Et underskilt med symbol for motorsykkel og moped kan også begrense et annet skilt til bare å gjelde deg, for eksempel en parkeringsplass som bare er for motorsykkel.
To skilt som nevner motorsykkel uttrykkelig – ett som slipper deg inn, ett som stenger deg ute.
Oppmerking er også en overflate
For en bilfører er en sperrelinje eller et gangfelt en regel å rette seg etter. For deg er det i tillegg en overflate du kjører på. Malingen har mindre grep enn asfalten rundt, og forskjellen er størst når den er våt. Profilerte linjer – de med ribber eller knotter som rister når du kjører over dem – regnes som heltrukne linjer, og de gir et rykk i styret du ikke skal overraske deg selv med midt i en sving. Ingen av delene endrer hva merket betyr – de legger bare til et hensyn når du planlegger hvor hjulene skal gå.
Fareskilt som betyr mer på to hjul
| Skilt | Hva det betyr for deg |
|---|---|
| Glatt kjørebane | Du har to små kontaktflater. Rett opp før det glatte, og kjør svingen med mindre krengning. |
| Steinsprut | Løs grus i kjørebanen – ofte i ytterkanten av svinger og mellom hjulsporene. |
| Ujevn veg | Et hull bilen ruller over, kan slå styret ut av hendene dine. Litt opp fra setet, knærne mot tanken. |
| Farlig vegskulder | Myk eller lav kant: der har du ingen reserve å ta et unnavik med. |
| Sidevind | Regn med støt på bruer, i skjæringer og der du kommer ut av le. |
| Vegarbeid | Fresekanter, grus, stålplater og midlertidig oppmerking – ofte alt i samme felt. |