VeiMester
Logg inn
NO EN
Sett fra styret på en motorsykkel: grønt lys i en portal over gaten, gangfelt og gul midtlinje mellom trehus.

Teorikurs klasse A · kapittel 10 av 19

Skilt, oppmerking og signaler

Skiltgruppene, vikeplikt- og forbudsskilt, lyssignaler og oppmerking – og hvor motorsykkel nevnes uttrykkelig.

Les kapitlet i appen Prøv kapittel 1 gratis

Kapitlet i tall

Leksjoner
5omtrent 20 minutter lesing
Tegninger
17diagrammer og fotografier, laget for leksjonene de står i
Eksamenstips
6avsnitt som sier hva prøven pleier å spørre om her
Begreper
5ord som forklares der de først brukes

Hvorfor dette kapitlet

Skiltene er språket vegen snakker – og prøven forventer at du forstår det flytende. Kapitlet går gjennom skiltgruppene og hva form og farge forteller, lyssignalene og politiets tegn, oppmerkingen – og stedene der regelverket nevner motorsykkel særskilt. Lær systemet, så trenger du ikke pugge hvert enkelt skilt.

Skrevet mot

Leksjonene er skrevet mot disse kildene, og forklaringene viser til dem.

  • Skiltforskriften §§ 4–11 og 18 (skiltgruppene, underskilt)
  • vegvesen.no – trafikkskilt
  • Skiltforskriften
  • trafikkreglene
  • Trafikkreglene § 3 og § 10 nr. 2
  • skiltforskriften §§ 23–25 (trafikklyssignaler, signal 1096, anvisning gitt av politiet)
  • vegvesen.no – vegoppmerking
  • Trafikkreglene § 3 nr. 1, § 5 nr. 1 og 2, § 12 nr. 1 og § 17 nr. 1
  • skiltforskriften § 21 nr. 4, skilt 306.4, 508 og 509 og underskilt 807.7

Det prøven spør om

Øvingsspørsmålene til kapitlet hører til 2 av de sju offisielle temaene på teoriprøven.

Fordelingen i prøveeksamenen er vår egen – Statens vegvesen oppgir ingen.

Øv på temaene

Skiltgruppene i kapitlet

Hver gruppe har sin egen side med alle skiltene, bilde og betydning – gratis å lese.

Leksjonene, i rekkefølge

  1. 1 Skiltgruppene – slik er de bygd oppDe store skiltgruppene, formene og fargene som gjør at du kan lese et skilt før du rekker å lese teksten. 4 min
  2. 2 Forkjørs-, vikeplikt- og forbudsskiltSkiltene som styrer hvem som kjører først, og hva du ikke får gjøre. 3 min
  3. 3 Trafikklys, signaler og politiets tegnLyssignaler, signaler ved planoverganger, politiets tegn – og hvilken beskjed som går foran når de sier noe ulikt. 5 min
  4. 4 VeioppmerkingHva de gule og hvite linjene betyr, og forskjellen på hel og stiplet linje. 4 min
  5. 5 Skilt og oppmerking som gjelder deg særskiltHvor motorsykkel nevnes uttrykkelig i regelverket, og hvorfor oppmerking betyr noe annet på to hjul. 4 min

Leksjonene er en del av full tilgang – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned. Kapittel 1 er gratis, så du kan se hvordan kurset er skrevet først.

Alle 19 kapitlene

  1. 01Motorsykkelen og førerkortet
  2. 02Motorsykkelen – oppbygging og systemer
  3. 03Bekledning og påbudt sikkerhetsutstyr
  4. 04Sikkerhetskontroll av motorsykkelen
  5. 05Krefter, balanse og bremsing
  6. 06Manøvrering – lav fart, start og stans
  7. 07Plassering og svingteknikk
  8. 08Observasjon, blikkbruk og å bli sett
  9. 09Veggrep, vær og føreforhold
  10. 10Skilt, oppmerking og signaler
  11. 11Ved trafikkuhell
  12. 12Trafikkreglene og førerens plikter
  13. 13Motorveg, tunnel og planovergang
  14. 14Fører og eiers ansvar
  15. 15Risiko, holdninger og kjørestrategi
  16. 16Vikeplikt
  17. 17Fart, avstand og forbikjøring
  18. 18Miljø og hensyn
  19. 19Passasjer og last

Les hele kapitlet

Full tilgang åpner alle 19 kapitlene, prøveeksamen med nye spørsmål hver gang og skiltøvingen – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned, ingen automatisk fornyelse.

Full tilgang – 199 kr Kom i gang gratis

Skiltgruppene – slik er de bygd opp

Trafikkskiltene er et felles språk. Form og farge er valgt slik at du skal forstå budskapet raskt, ofte før du klarer å lese detaljene. Når du kjenner systemet bak gruppene, trenger du ikke pugge hvert enkelt skilt – du leser dem.

Et skilt skal kunne forstås på avstand, i fart og i dårlig vær. Derfor kommer formen først, fargen etterpå, og symbolet til slutt. På prøven bør du lese skilt på samme måte: gruppe, hovedbudskap, deretter detaljer og underskilt.

Formen og fargen forteller skiltgruppen før du leser symbolet.

Hovedgruppene

GruppeForm og fargeOppgave
FareskiltTrekant, rød kant, gul/hvit bunnVarsler om fare foran deg.
Vikeplikt- og forkjørsskiltEgne former: trekant med spissen ned (vikeplikt), åttekant (stopp), gul rute (forkjørsveg)Regulerer hvem som har vikeplikt og forkjørsrett.
ForbudsskiltRund, rød kantForbyr noe eller begrenser fra dette punktet – les om kjøretøygruppen omfatter motorsykkel.
PåbudsskiltRund, blå bunnPåbyr en bestemt kjøreretning eller handling.
OpplysningsskiltFirkantet, blå eller grønnGir informasjon, for eksempel om motorvei eller fotgjengerfelt.
Serviceskilt / vegvisningFirkantetViser vei og tjenester.
UnderskiltHvit firkant under skiltetPresiserer eller avgrenser skiltet over.
Hvis du bare rekker å se ...Tenk først
Trekant med rød kantFare foran: senk tempoet og søk etter hva som kan skje.
Rundt skilt med rød kantNoe er forbudt eller begrenset fra dette punktet.
Rundt blått skiltDu må følge en bestemt retning eller handling.
Firkantet blått/grønt skiltInformasjon eller veivisning; det kan fortsatt kreve handling.
Hvit plate underHovedskiltet er presisert: les dette før du konkluderer.

Skiltet står normalt på høyre side av veien, vendt mot dem det gjelder for, og virker fra det stedet det står. Strekningen bak deg er ikke lenger regulert av skiltet – det er veien framover som gjelder.

Regelen begynner ved skiltstolpen – ikke der du først fikk øye på skiltet.

Underskilt endrer betydningen

Et underskilt kan avgrense hovedskiltet – for eksempel til en bestemt strekning, et tidsrom eller en kjøretøygruppe. Overser du underskiltet, kan du misforstå hele budskapet.

Samme hovedskilt, tre ulike plater under: tid, kjøretøygruppe og strekning gir tre ulike regler.

Skiltgruppe: En familie av skilt med felles form, farge og funksjon, for eksempel fareskilt, forbudsskilt, påbudsskilt og opplysningsskilt.

Underskilt: Et tilleggsskilt, oftest en hvit firkant under hovedskiltet, som presiserer eller avgrenser når og for hvem hovedskiltet gjelder.

Forkjørs-, vikeplikt- og forbudsskilt

Noen skilt griper rett inn i samspillet i kryss og avgjør hvem som skal vente. Andre forbyr en handling helt. Disse er blant de viktigste å kjenne, fordi de ofte overstyrer hovedreglene.

Forkjørsrett betyr at andre normalt skal vike for deg, men det er ikke et skjold. Du må fortsatt lese farten deres, sikten, veigrepet og om noen kan ha oversett skiltet. Det trygge svaret er ofte å være klar til å gi fra seg tid for å beholde sikkerhet.

Vikeplikt og forkjørsrett

SkiltBetydning
Vikeplikt (omvendt trekant)Du har vikeplikt for kryssende trafikk. Senk farten og vær klar til å stanse.
StoppDu skal stanse helt ved stopplinjen, uansett om det er fritt, og deretter vike.
ForkjørsveiDu har forkjørsrett på strekningen. Vær likevel forberedt på andre som gjør feil.
Forkjørsvei slutterForkjørsretten opphører – nå kan andre regler gjelde igjen.

Nedovertrekant, åttekant og gul rombe: formen alene sier hvem som skal vente.

SituasjonHva du gjør
Vikeplikt, god siktTilpass farten tidlig, velg luke uten å tvinge andre til å bremse eller svinge.
Vikeplikt, dårlig siktKryp fram og vær forberedt på full stans før du kjører inn.
StoppStans helt først, orienter deg deretter; rullende stopp er ikke nok.
ForkjørsveiHold flyt, men dekk bremsen ved sideveier og tegn til feil fra andre.

Forbudsskilt

  • Innkjøring forbudt, forbikjøring forbudt, stans forbudt og parkering forbudt er blant de vanligste.
  • Fartsgrenseskilt setter høyeste tillatte fart på strekningen.
  • Et forbud gjelder fra skiltet og til det oppheves, en ny fartsgrense settes, eller et kryss endrer situasjonen.

Forbudet starter ved skiltet og varer til krysset – ikke lenger.

Forbudsskilt skal leses bokstavelig, men også praktisk. Spør: Hva er forbudt, for hvem, hvor begynner det, og hvor slutter det? Et forbud mot stans er strengere enn et parkeringsforbud; stans forbudt betyr at du normalt ikke kan stoppe for av- eller pålessing heller.

Én skrå strek forbyr parkering; et kryss forbyr også kort stans for lasting.

Forkjørsvei: Vei der du har forkjørsrett i kryssene. Vises med eget skilt, og oppheves med skiltet «forkjørsvei slutter».

Trafikklys, signaler og politiets tegn

Signaler styrer trafikken der det trengs klarere beskjed enn skilt kan gi. De viktigste er de vanlige trafikklysene, men du må også kjenne signaler ved planoverganger og – aller viktigst – politiets tegn.

Trafikklysene: rødt betyr stopp, rødt-gult gjør klar, grønt kjør om fritt, gult stopp om du kan.

Trafikklys

Grønn pil gir fri passasje i pilens retning, også når hovedsignalet er rødt.

LysBetydning
RødtStopp. Du skal stanse ved stopplinjen.
Rødt og gult samtidigGjør deg klar – det blir straks grønt, men du skal fortsatt stå.
GrøntDu kan kjøre hvis veien er fri og du ikke er til hinder.
GultStopp dersom du kan gjøre det trygt. Kjør bare videre hvis en bråstopp ville vært farlig.

Lyssignal regulerer adgang inn i krysset, men fjerner ikke ansvaret for å kontrollere resten av situasjonen. Du må fortsatt se etter gående, syklende, møtende trafikk ved sving, utrykningskjøretøy og om du kan komme helt gjennom uten å bli stående i veien.

Rangordenen i trafikken

Når flere styringsmåter gjelder samtidig, er rekkefølgen fast. Politiets tegn står øverst. Deretter kommer lyssignal, skilt og oppmerking, som alle går foran de generelle trafikkreglene – og der et lyssignal og et vikepliktskilt sier noe ulikt, gjelder lyset.

  • 1. Anvisning fra politiet (eller andre med slik myndighet, som Statens vegvesen ved kontroll).
  • 2. Lyssignal, skilt og vegoppmerking. Et trafikklys går foran vikepliktskilt.
  • 3. Trafikkreglene, som vikeplikt fra høyre.

Politiets tegn går foran alt. Lys, skilt og oppmerking går foran trafikkreglene – og et lyssignal går foran et vikepliktskilt.

Politiets tegn kan være en håndbevegelse, kroppsstilling eller tydelig anvisning fra en person som dirigerer trafikken. Du skal senke farten, søke øyekontakt hvis mulig og følge tegnet selv om lyset eller skiltet sier noe annet.

  • Arm strukket rett ut til siden: de som kommer forfra eller bakfra, skal stanse. De som kommer fra sidene, kan kjøre.
  • Arm strukket rett opp: alle skal stanse. Er du allerede så langt inne i krysset at stans blir farlig, kjører du ut av krysset.
  • Lykt med rødt lys som svinges fram og tilbake: du som kjører mot lyset, skal stanse.

Armen ut til siden: forfra og bakfra stanser. Armen rett opp: alle stanser. Rød lykt som svinges: den som kjører mot lyset, stanser.

Du serFørste riktige tanke
Politi dirigerer i et kryssFølg politiet, ikke trafikklyset.
Rødt lys ved planovergangStans og vent; togvarsel skal behandles strengt.
Blinkende eller ute av drift trafikklysSe etter skilt og bruk deretter vanlige vikepliktsregler med ekstra aktsomhet.
Grønt lys, men kø på andre sidenVent før krysset; ikke sperr kryssende trafikk.

Blinkende gult regulerer ingen: finn skiltet, og finnes det ikke, gjelder høyreregelen.

Planovergang: Der vei og jernbane krysser i samme plan. Har ofte lyssignal, bom og lydsignal som varsler tog.

Veioppmerking

Oppmerkingen på veien er en del av trafikkreglene. Linjer, sperreområder og symboler forteller deg hvor du skal kjøre, når du kan skifte felt, og hvor du ikke får kjøre eller stanse. Å lese oppmerkingen riktig er like viktig som å lese skiltene.

Langsgående oppmerking: stiplet linje kan krysses, heltrukken skal ikke krysses.

Langsgående linjer

LinjeBetydning
Stiplet midtlinjeDu kan skifte felt eller kjøre forbi når det er klart og trygt.
Hel (heltrukken) midtlinjeDu skal ikke krysse eller kjøre til venstre for linjen.
Hel + stiplet ved siden av hverandreReglene gjelder for feltet nærmest deg: er linjen din stiplet, kan du krysse; er den hel, skal du ikke.
KantlinjeMarkerer ytterkanten av kjørebanen.
SperreområdeSkravert felt du ikke skal kjøre på eller stanse i.

Gul linje betyr møtende trafikk på andre siden; hvit kantlinje viser ytterkanten.

Når linjen advarer, ikke bare regulerer

En lang stiplet gul linje med korte mellomrom brukes som varsellinje. Den betyr ikke absolutt forbud mot å krysse, men den forteller at sikten eller forholdene snart kan bli for dårlige for forbikjøring. Riktig reaksjon er å bli mer kritisk, ikke å tenke at «det er fortsatt lov».

Varsellinjen kommer før den hele linjen – da er det for sent å begynne en forbikjøring.

OppmerkingTypisk stedRiktig vurdering
VarsellinjeFør bakketopp, sving eller annet område med kort siktUnngå forbikjøring med mindre du har full oversikt og god margin
Hel linjeDer kryssing normalt gir for høy risikoIkke kryss eller ligg til venstre for linjen
Kombinert hel/stipletDer sikten er ulik for hver retningFølg linjen nærmest deg, ikke den som gjelder møtende trafikk
Punktert kantlinje på smal veiDer det ikke er plass til tydelige separate kjørefeltHold god høyreplassering, men vær klar for møtende trafikk nær midten

Sperreområdet holder trafikkstrømmene fra hverandre – det er ikke et ekstra felt.

Tverrgående oppmerking og symboler

  • Stopplinje: her skal du stanse ved stoppskilt eller rødt lys.
  • Vikelinje (haifinner): trekantede symboler som viser hvor du har vikeplikt.
  • Fotgjengerfelt: brede striper på tvers der fotgjengere skal krysse.
  • Piler i feltet: viser hvilken retning feltet fører til – følg pilen du står i.

Oppmerking på tvers sier hvor du skal stanse, vike eller slippe fram.

Sperreområde: Et skravert område på veien som du verken skal kjøre inn i, stanse i eller krysse.

Skilt og oppmerking som gjelder deg særskilt

Skiltene og oppmerkingen er de samme for alle kjøretøy – skiltforskriften er én forskrift, ikke én per førerkortklasse. Men noen steder nevnes motorsykkel uttrykkelig, og noen steder betyr det samme merket noe annet for deg enn for en bilfører.

Kollektivfelt

  • Kollektivfeltet gjelder fram til skiltet om at feltet slutter, eller til første vegkryss. Etter krysset er det skiltingen der som avgjør.
  • I kollektivfeltet kan du kjøre forbi til høyre for kjøretøy i feltet ved siden av (§ 12 nr. 1). Bilistene i køen venter ikke å bli passert på den siden – regn med at noen skifter felt uten å se.
  • En luke i køen ved siden av deg betyr ofte at noen har sluppet noen fram. Senk farten før luka, og regn med at det kommer en bil gjennom den.
  • Har kollektivfeltet sitt eget lyssignal, gjelder det for deg så lenge du kjører i feltet, og det går foran det vanlige trafikklyset (§ 3 nr. 1).
  • Stans er forbudt i kollektivfelt og sambruksfelt (§ 17 nr. 1). Retten til å kjøre i feltet er ingen rett til å stanse der.
  • Tungtrafikkfelt er noe annet: der kan du bare kjøre når skiltet sier det.

Skilt som stenger for deg

Forbudsskiltene i 300-serien nevner kjøretøygrupper uttrykkelig. «Forbudt for motorsykkel og moped» stenger vegen for deg selv om den er åpen for bil, og et forbud mot motorvogn stenger den for begge. Les hvilken gruppe skiltet faktisk nevner – det er den som avgjør, ikke hvor stort kjøretøyet er. Et underskilt med symbol for motorsykkel og moped kan også begrense et annet skilt til bare å gjelde deg, for eksempel en parkeringsplass som bare er for motorsykkel.

To skilt som nevner motorsykkel uttrykkelig – ett som slipper deg inn, ett som stenger deg ute.

Oppmerking er også en overflate

For en bilfører er en sperrelinje eller et gangfelt en regel å rette seg etter. For deg er det i tillegg en overflate du kjører på. Malingen har mindre grep enn asfalten rundt, og forskjellen er størst når den er våt. Profilerte linjer – de med ribber eller knotter som rister når du kjører over dem – regnes som heltrukne linjer, og de gir et rykk i styret du ikke skal overraske deg selv med midt i en sving. Ingen av delene endrer hva merket betyr – de legger bare til et hensyn når du planlegger hvor hjulene skal gå.

Fareskilt som betyr mer på to hjul

SkiltHva det betyr for deg
Glatt kjørebaneDu har to små kontaktflater. Rett opp før det glatte, og kjør svingen med mindre krengning.
SteinsprutLøs grus i kjørebanen – ofte i ytterkanten av svinger og mellom hjulsporene.
Ujevn vegEt hull bilen ruller over, kan slå styret ut av hendene dine. Litt opp fra setet, knærne mot tanken.
Farlig vegskulderMyk eller lav kant: der har du ingen reserve å ta et unnavik med.
SidevindRegn med støt på bruer, i skjæringer og der du kommer ut av le.
VegarbeidFresekanter, grus, stålplater og midlertidig oppmerking – ofte alt i samme felt.