Teorikurs klasse A · kapittel 7 av 19
Plassering og svingteknikk
Normalplassering rett fram og i sving, handlingsrom og synlighet – og hvorfor farten avgjøres før svingen.
Kapitlet i tall
- Leksjoner
- 3omtrent 13 minutter lesing
- Tegninger
- 11diagrammer og fotografier, laget for leksjonene de står i
- Begreper
- 4ord som forklares der de først brukes
Hvorfor dette kapitlet
Hvor du legger deg i kjørefeltet, avgjør hva du ser, hvem som ser deg og hvor mye rom du har når noe skjer. Kapitlet forklarer plassering rett fram og i sving, hvordan du leser en sving før du er i den, og hvorfor farten må være bestemt før svingen begynner. Det er ferdigheten som skiller en fører som følger vegen, fra en som blir overrasket av den.
Skrevet mot
Leksjonene er skrevet mot disse kildene, og forklaringene viser til dem.
- Læreplan klasse A2 (V850a2), definisjoner: plassering ved kjøring rett fram, handlingsrom, handlingsberedskap, samhandling
- trafikkreglene §§ 5 nr. 1, 8 nr. 1 og 14 nr. 2, § 6 nr. 2 og § 7 nr. 2 og § 6 nr. 4
- Læreplan klasse A2 (V850a2), definisjoner: normalplassering i sving, svingpunkt, instinktive feilhandlinger
- trafikkreglene § 5 nr. 1
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 3.1.4 og 3.1.7 (presis kjøreteknikk i kurver)
- HB251 læreplan klasse A1/A (2004) pkt. 3.3
Det prøven spør om
Øvingsspørsmålene til kapitlet hører til ett av de sju offisielle temaene på teoriprøven.
Fordelingen i prøveeksamenen er vår egen – Statens vegvesen oppgir ingen.
Leksjonene, i rekkefølge
- 1 Plassering rett framHvorfor normalplasseringen er litt til venstre for midten av eget kjørefelt, og hva handlingsrom betyr. 5 min
- 2 Plassering i svingÅ gjøre svingen slakere enn vegen er, og hvorfor høyre- og venstresving har hver sin risiko. 3 min
- 3 Å lese svingenPunktet der vegkantene møtes, svingen som strammer seg, tverrfall og S-kurver – alt som avgjør farten inn. 5 min
Leksjonene er en del av full tilgang – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned. Kapittel 1 er gratis, så du kan se hvordan kurset er skrevet først.
Alle 19 kapitlene
- 01Motorsykkelen og førerkortet
- 02Motorsykkelen – oppbygging og systemer
- 03Bekledning og påbudt sikkerhetsutstyr
- 04Sikkerhetskontroll av motorsykkelen
- 05Krefter, balanse og bremsing
- 06Manøvrering – lav fart, start og stans
- 07Plassering og svingteknikk
- 08Observasjon, blikkbruk og å bli sett
- 09Veggrep, vær og føreforhold
- 10Skilt, oppmerking og signaler
- 11Ved trafikkuhell
- 12Trafikkreglene og førerens plikter
- 13Motorveg, tunnel og planovergang
- 14Fører og eiers ansvar
- 15Risiko, holdninger og kjørestrategi
- 16Vikeplikt
- 17Fart, avstand og forbikjøring
- 18Miljø og hensyn
- 19Passasjer og last
Les hele kapitlet
Full tilgang åpner alle 19 kapitlene, prøveeksamen med nye spørsmål hver gang og skiltøvingen – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned, ingen automatisk fornyelse.
Plassering rett fram
En motorsykkel er smal, og det gir deg noe en bilfører ikke har: du kan velge hvor i kjørefeltet du er. Det valget er ikke fritt – det er et av de viktigste verktøyene du har for å bli sett og for å ha et sted å gjøre av deg.
Litt til venstre for midten: sikt forbi den foran, og unna oljen midt i feltet.
Litt til venstre gir deg lengre sikt forbi kjøretøyet foran, og gjør at du dukker opp i speilet og i synsfeltet til føreren foran. Samtidig holder det deg unna midten av kjørefeltet, der olje og søl fra andre kjøretøy legger seg.
Handlingsrom
Handlingsrom er den sikkerhetsmarginen du skaffer deg ved å holde avstand til det som kan bli et problem. Poenget er ikke avstanden i seg selv, men at den gir deg tid og plass til å rette opp en feilvurdering – din egen eller en annens.
Handlingsberedskap: Å forberede en handling før den trengs: skjerpe oppmerksomheten, justere sittestillingen, forbedre forankringen, innta bremseberedskap eller tilpasse farten.
Å bli sett
Synlighet er både de fysiske forutsetningene for å bli sett – farge på sykkel, klær og hjelm – og tydelige handlinger. Kjører du slik at andre lett oppfatter hva du har tenkt, tar du hensyn til deres behov og ser helheten. Det er det læreplanen kaller samhandling.
Ved siden av en bil er du i den delen av speilet føreren sjelden kontrollerer.
Én fare om gangen
Ser du at to ting kommer til å møtes akkurat der du er – en motgående lastebil og en syklist på din side, eller en møtende bil i en innsnevring – kan du nesten alltid velge hvor det skjer. Slakk av i god tid, så er lastebilen forbi før du når syklisten, og du slipper å presses mellom dem. Farten er verktøyet som flytter møtepunktet.
To farer samtidig gir ingen fluktveg. Slakk av, så blir det to enkle situasjoner etter hverandre.
Svinging i kryss
Normalplasseringen gjelder rett fram. Skal du svinge, sier trafikkreglene § 6 nr. 2 hvor du skal være: ved sving til høyre så nær høyre kant av kjørebanen som mulig, og på tovegs kjørebane ved sving til venstre så nær midten som mulig. Flytt deg i god tid, med speil, skulderblikk og tegn, slik at plasseringen sier det samme som blinklyset.
- Høyresving: ikke la det stå en luke til høyre for deg som en syklist eller moped kan ta. Svingen er krapp, så fart og gir er avgjort før du begynner å svinge.
- Venstresving: vent med forhjulet rett fram, ikke dreid inn mot svingen. Blir du påkjørt bakfra mens du venter, skyves du da rett fram og ikke ut foran de møtende – som du har vikeplikt for (§ 7 nr. 2).
- Skal en møtende også til venstre, kan dere svinge til venstre for hverandre (§ 6 nr. 4) – følg oppmerkingen der den finnes. Svinger dere foran hverandre, skjuler den møtende trafikken bak seg for deg, og deg for den. Vent til du ser forbi.
- Ikke skjær hjørnet i venstresvingen. Du skal inn i riktig felt i vegen du svinger inn i, og en bil som venter der, kan stå nærmere midten enn du tror.
- Fra stillstand rett inn i en sving: se dit du skal før du slipper koplingen, og bruk ikke forbremsen med styret dreid – da faller sykkelen innover.
Til høyre: inn mot høyre kant. Til venstre: inn mot midten, og vent med forhjulet rett fram.
Når normalplasseringen ikke passer
- Møtende tunge kjøretøy, eller dårlig sikt over en bakketopp eller rundt en sving: trekk mot høyre i feltet, bort fra midten av vegen.
- Kryss og avkjørsler på høyre side, eller parkerte biler der en dør kan åpnes: hold mer avstand til høyre, så du både ses og har tid.
- Hull, grus, kumlokk eller olje: legg deg der underlaget er best, og flytt deg i god tid.
- Bak en bil eller et større kjøretøy: der føreren ser deg i speilet og du ser forbi – ikke rett bak midt i feltet.
Plassering i sving
Sikker svingkjøring avhenger av riktig plassering, riktig fartsavpassing, riktig styreteknikk – og av at både sykkel og fører holder seg innenfor eget kjørefelt. Det siste er også en regel: kjøretøyet skal holdes godt innenfor kjørefeltet. Plasseringen velges for å gi best mulig handlingsrom.
Høyresving
Risikoen i en høyresving er at du kommer over i møtende kjørefelt. For å få størst mulig handlingsrom plasserer du deg normalt i venstre del av kjørefeltet i god tid før svingen begynner, og er omtrent midt i kurven til høyre for midten av kjørefeltet.
Inn i venstre del av eget felt, høyre for midten i kurven, og ut igjen – alt innenfor ett kjørefelt.
Venstresving
Risikoen i en venstresving er utforkjøring, eller at du ikke greier å holde nok handlingsrom fordi du har lagt opp til for stor kurveradius. For å få størst mulig handlingsrom plasserer du deg normalt inntil kantlinjen i eget kjørefelt i god tid før svingen – med margin til grus og vegkant – og fortsetter deretter mot et punkt til venstre for midten av eget kjørefelt.
Inn ved kantlinjen, deretter mot venstre for midten av feltet. Risikoen er utforkjøring, ikke møtende.
Svingpunkt: Det punktet i vegen der motorsykkelen begynner å svinge som følge av styrekommandoen. Fart, gir og plassering skal være avgjort før du er der.
Blir svingen krappere enn du trodde, er svaret nesten alltid mer krengning – ikke brems og oppreist sykkel.
Å lese svingen
Plasseringen løser bare halve svingen. Den andre halvparten er å lese den før du er i den: hvor krapp den er, om den strammer seg til, hvordan vegbanen heller og om det kommer en sving til rett etter. Kurvetype, vegdekke, tverrfall og vegens videre forløp ender alle i én og samme avgjørelse: farten du kommer inn med.
Punktet der kantene møtes
Se på det punktet lengst framme der vegens to kanter ser ut til å møtes. Det punktet er grensen for sikten din, og det beveger seg mens du nærmer deg. Det er den billigste informasjonen du får om en sving du aldri har kjørt før.
- Flytter punktet seg fra deg mens du nærmer deg, åpner svingen seg. Farten er passe, og du kan begynne å gi gass.
- Står punktet stille, er svingen jevn. Hold farten.
- Kommer punktet mot deg, strammer svingen seg. Farten skal ned nå, mens sykkelen fortsatt er oppreist.
Punktet der kantene møtes er en fartsmåler: det flytter seg fra deg, står stille, eller kommer mot deg.
Tre kurvetyper
- Jevn radius: like krapp hele vegen. Farten du setter ved inngangen, holder gjennom hele svingen.
- Åpnende radius: den slakner ut mot slutten. Den tilgir mest, og den frister deg til for høy fart inn i den neste.
- Strammende radius: den blir krappere mot slutten, og det er den som tar flest førere. Det du ser ved inngangen, forteller ikke hvor krapp den ender.
Svingen som strammer seg
En sving med jevn radius tilgir en litt for høy fart inn. En sving som strammer seg gjør det ikke. Går du inn for fort i en strammende sving, må du enten krenge mer eller bremse – og midt i en krengning har du verken grep til overs til det ene eller det andre. Det er derfor denne kurvetypen står for så mange utforkjøringer på landeveg, og hvorfor margin inn er billigere enn teknikk ut.
Samme inngang, to forskjellige svinger. Den strammende krever farten du ikke lenger kan kvitte deg med.
Tverrfall
Vegbanen er sjelden vannrett på tvers. Er svingen bygd med fall inn mot innersiden, hjelper vegen deg: en del av svingkraften tas opp av selve vegdekket, og du trenger mindre krengning for samme fart. Går fallet andre vegen – vanlig i kryss, i avkjørsler og i svinger som er lagt etter terrenget – stjeler vegen grep i stedet for å gi det. Motfall sammen med en våt, skitten eller kald flate er kombinasjonen som velter flest.
Fall innover tar en del av svingkraften. Fall utover legger den tilbake på dekkene.
S-kurver
To svinger som henger sammen løses ikke hver for seg. Kjører du den første helt ut til kanten slik den alene ville tilsagt, står du på feil side av feltet ved inngangen til den andre – og da må den andre kjøres krappere enn den er. Legg opp den første svingen etter hvor du må være når den andre begynner. Ofte betyr det at du ofrer litt av den første.
Den første svingen ofres for den andre. Linjen gjennom den første legges for der du må være når den andre begynner.
Vegdekket i svingen
- Hjulsporene er slitt og samler vann; midt i feltet ligger olje og gummistøv fra kjøretøy som har stått stille.
- Grus og sand samler seg langs kantene og der vann renner tvers over vegen – begge steder er steder du kan komme til å bruke i en sving.
- Lapper, fuger, kumlokk og oppmerking har mindre grep enn asfalten rundt, og forskjellen merkes først når sykkelen allerede er krenget.
- I skygge av fjell og trær tørker vegen sist og fryser først. Samme sving kan ha to forskjellige underlag på hver sin side av en fjellskjæring.
Optiske ledelinjer: Kantlinjer, rekkverk, brøytestikker og trerekker som viser hvor vegen går videre før du ser selve vegbanen.
Tverrfall: Vegbanens helling på tvers av kjøreretningen. Heller den inn mot svingens innerside, hjelper den deg; heller den utover, stjeler den grep.