VeiMester
Logg inn
NO EN
Sett fra styret på en motorsykkel: en allé i lav sol, der trestammene kaster stripete skygger over veien.

Teorikurs klasse A · kapittel 8 av 19

Observasjon, blikkbruk og å bli sett

Hvorfor andre overser en motorsykkel selv når de har sett på den, hodets stilling i kurve, speil og skulderblikk, og kjøreprosessen.

Les kapitlet i appen Prøv kapittel 1 gratis

Kapitlet i tall

Leksjoner
2omtrent 8 minutter lesing
Tegninger
4diagrammer og fotografier, laget for leksjonene de står i
Begreper
2ord som forklares der de først brukes

Hvorfor dette kapitlet

Den farligste setningen i trafikken er «jeg så deg ikke» – og på motorsykkel er det du som betaler for den. Kapitlet handler om hvorfor andre overser en motorsykkel, hvor blikket ditt skal være, speil og skulderblikk, og hvordan du gjør deg synlig og forutsigbar. Det er ferdigheter oppkjøringen måler direkte, og teoriprøven spør om hvorfor de virker.

Skrevet mot

Leksjonene er skrevet mot disse kildene, og forklaringene viser til dem.

  • Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.1.3 og 2.1.5
  • trafikkopplæringsforskriften § 9-4 nr. 7
  • Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.1.3, 2.2.3 og 3.1.4
  • trafikkreglene § 8 nr. 1 og § 14 nr. 2

Det prøven spør om

Øvingsspørsmålene til kapitlet hører til ett av de sju offisielle temaene på teoriprøven.

Fordelingen i prøveeksamenen er vår egen – Statens vegvesen oppgir ingen.

Øv på fører og andre trafikanter

Leksjonene, i rekkefølge

  1. 1 Å bli oversettHvorfor andre trafikanter overser en motorsykkel – også når de har sett rett på den – og hva du kan gjøre med det. 4 min
  2. 2 Blikkbruk og informasjonHodets stilling i kurve, hvor blikket skal være, speil og skulderblikk – og hvorfor du kjører dit du ser. 4 min

Leksjonene er en del av full tilgang – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned. Kapittel 1 er gratis, så du kan se hvordan kurset er skrevet først.

Alle 19 kapitlene

  1. 01Motorsykkelen og førerkortet
  2. 02Motorsykkelen – oppbygging og systemer
  3. 03Bekledning og påbudt sikkerhetsutstyr
  4. 04Sikkerhetskontroll av motorsykkelen
  5. 05Krefter, balanse og bremsing
  6. 06Manøvrering – lav fart, start og stans
  7. 07Plassering og svingteknikk
  8. 08Observasjon, blikkbruk og å bli sett
  9. 09Veggrep, vær og føreforhold
  10. 10Skilt, oppmerking og signaler
  11. 11Ved trafikkuhell
  12. 12Trafikkreglene og førerens plikter
  13. 13Motorveg, tunnel og planovergang
  14. 14Fører og eiers ansvar
  15. 15Risiko, holdninger og kjørestrategi
  16. 16Vikeplikt
  17. 17Fart, avstand og forbikjøring
  18. 18Miljø og hensyn
  19. 19Passasjer og last

Les hele kapitlet

Full tilgang åpner alle 19 kapitlene, prøveeksamen med nye spørsmål hver gang og skiltøvingen – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned, ingen automatisk fornyelse.

Full tilgang – 199 kr Kom i gang gratis

Å bli oversett

Konfliktpunktene mellom motorsyklister og andre trafikantgrupper er et eget tema i læreplanen, og med god grunn. Møte- og utforkjøringsulykker på landeveg er blant de alvorligste, og dem handler kapittel 7 om. Når en motorsykkel og en bil kolliderer i et kryss, er mønsteret ofte det samme: en bil svinger til venstre foran en motorsykkel som kommer imot, eller kjører ut fra en sideveg – og føreren sier etterpå at han ikke så den.

Hvorfor de ikke ser deg

Det handler sjelden om vond vilje. Det handler om hvordan synet vårt virker. En bilfører som kikker etter «en bil» leter etter en bred, kjent form. En motorsykkel er smal, den dekker en liten del av synsfeltet, og den kan skjules bak en vindusstolpe, et speil eller et annet kjøretøy i det halve sekundet føreren ser den veien.

Fra førersetet i en bil dekker vindusstolpen akkurat den delen av vegen en motorsykkel kommer i.

Bilen dobler seg i synsfeltet. Motorsykkelen gjør det samme – men fra så lite at forskjellen knapt merkes.

Hva du kan gjøre med det

  • Plasser deg der du er i synsfeltet til den som kan komme til å krysse – ikke bak et annet kjøretøy og ikke i speilets blindsone.
  • Regn med at den som kan svinge foran deg, gjør det. Ha handlingsberedskap inn mot hvert kryss og hver avkjørsel.
  • Blikkontakt er ingen garanti. En fører kan se rett på deg og likevel ikke oppfatte deg – eller oppfatte deg som langt unna. Dekk bremsene, hold jevn fart og tydelig plassering, og vær klar til å bremse hardt i rett linje. Brå endringer i fart eller plassering kan leses som at du skal svinge.
  • Bruk farger og lys som skiller deg fra bakgrunnen, og kjør tydelig nok til at andre kan lese hva du har tenkt.
  • Tilpass farten der sikten er kort. Blir du oppdaget for sent, er det farten som avgjør om det går bra.

Store kjøretøy

En lastebil eller et vogntog er ikke bare en større bil. Føreren sitter høyt og ser deg bare i speilene, kjøretøyet er så langt at bakhjulene ikke følger forhjulene, og det tar plass det ikke ser ut til å trenge før det begynner å svinge.

  • Ser du ikke førerens speil, ser ikke føreren deg. Det er den enkleste avstandsregelen som finnes bak et stort kjøretøy.
  • Et langt kjøretøy svinger ut motsatt veg før det svinger inn. Skal det til høyre, går det først mot venstre – og rommet som åpner seg på høyre side, er ikke et kjørefelt, det er der bakhjulene skal.
  • Kjør aldri opp langs siden av et stort kjøretøy som har blinklys på, uansett hvor god plass det ser ut til å være.
  • Hold ekstra avstand i regn: sprøytvannet fra hjulene tar sikten din lenge før du er nær nok til å gjøre noe med det.
  • Ligger det last på planet, hold deg langt nok bak til at du rekker å reagere på det som faller av.

Rommet som åpner seg på innersiden er ikke ditt – det er der bakhjulene skal.

Blikkbruk og informasjon

Læreplanen nevner hodets stilling ved kurvekjøring særskilt. Grunnen er at blikket på motorsykkel ikke bare henter informasjon – det styrer. Ser du langt fram gjennom svingen, følger sykkelen etter. Fester du blikket på grusen i ytterkanten, er det dit du kjører.

Blikket henter ikke bare informasjon på to hjul – det styrer.

Blikket skal vandre

  • Langt fram, nært, til sidene og i speilene – i en fast runde, ikke stirrende på ett punkt. Læreplanen kaller det grunnleggende se-teknikk.
  • Langt fram betyr omtrent 10–12 sekunder: det stedet du er om 12 sekunder, er det du skal lese nå. I 80 km/t er det over 250 meter. Det som er nærmere enn 4 sekunder, er det du må være klar til å bremse eller styre unna for.
  • Se i speilene før du bremser, før du flytter deg i feltet og før du svinger – og ellers ofte nok til at du alltid vet hva som er bak deg.
  • Før du skifter felt eller flytter deg sidelengs: et skulderblikk mot blindsonen. Speilene dekker den ikke, og du har vikeplikt for den som allerede er der.
  • Gi tegn i god tid, og slå av blinklyset etterpå. Mange motorsykler slår det ikke av selv, og et blinklys som står på, kan lure en bilfører til å kjøre ut foran deg.

Skarpsyn og sidesyn

Bare en liten flekk midt i synsfeltet er skarp – omtrent en tommelnegl på strak arm. Resten er sidesyn: uskarpt, men flinkt til å oppdage bevegelse. Det sier at noe er der, ikke hva det er, og derfor må blikket flyttes dit. Jo fortere du kjører, desto lenger fram låser blikket seg, og desto smalere blir den delen av synsfeltet du faktisk bruker: bilen i sidevegen og barnet ved fortauet glir ut i kanten. Der det skjer mye til sidene, er lavere fart det eneste som gir deg synsfeltet tilbake.

Kjøreprosessen

Å kjøre er en kjede: du henter inn informasjon, bearbeider den, bestemmer deg og handler. Kjeden tar tid, og den tiden er reaksjonstiden din. Er du trøtt, stresset, kald eller overveldet av inntrykk, blir hvert ledd tregere – og på motorsykkel har du mindre å gå på når det skjer.

Derfor er trinn 2 bygd slik det er: du skal beherske selve kjøretøybehandlingen godt nok til at oppmerksomheten kan flyttes fra sykkelen til trafikkbildet. Så lenge du må tenke på giring og balanse, har du ikke oppmerksomhet til overs for det som kommer fra siden.

Kjørestrategi: Planen for kjøringen: kort eller lang tur, hva som kan skje underveis, og hvordan du skal gjennomføre den. Dine egne sterke og svake sider, vær og føre og trafikken spiller alle inn.

Kjøretaktikk: Valgene du tar underveis ut fra situasjonen akkurat nå: «skal jeg kjøre her slik jeg hadde planlagt, eller finnes det et tryggere valg slik det ser ut nå?»