Teorikurs klasse A · kapittel 4 av 19
Sikkerhetskontroll av motorsykkelen
Punktene føreren har ansvar for, formen oppgaven har på førerprøven, varsellampene og nødstansen, og hva du gjør når noe svikter mens du kjører.
Kapitlet i tall
- Leksjoner
- 3omtrent 10 minutter lesing
- Tegninger
- 3diagrammer og fotografier, laget for leksjonene de står i
- Eksamenstips
- 2avsnitt som sier hva prøven pleier å spørre om her
- Begreper
- 2ord som forklares der de først brukes
Hvorfor dette kapitlet
Føreren har ansvaret for at motorsykkelen er i forsvarlig stand – og på to hjul får en feil raskere følger. Kapitlet tar deg gjennom punktene du selv skal kunne kontrollere, hva varsellampene prøver å fortelle deg, og hva du gjør når noe svikter mens du kjører. Det er også grunnlaget for sikkerhetskontrollen på førerprøven.
Skrevet mot
Leksjonene er skrevet mot disse kildene, og forklaringene viser til dem.
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.2.7 og kommentarene til trinn 2
- forskrift om bruk av kjøretøy
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.2.7
- forskrift om bruk av kjøretøy § 1-6
- instruksjonsboka for kjøretøyet
- Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.2.1 og 2.2.7
Det prøven spør om
Øvingsspørsmålene til kapitlet hører til 2 av de sju offisielle temaene på teoriprøven.
- Kjøretøyet207 øvingsspørsmål · 5 av 40 i vår prøveeksamen
- Fører og eiers ansvar154 øvingsspørsmål · 4 av 40 i vår prøveeksamen
Fordelingen i prøveeksamenen er vår egen – Statens vegvesen oppgir ingen.
Leksjonene, i rekkefølge
- 1 Hva du skal kunne kontrollerePunktene føreren har ansvar for, og formen oppgaven har på førerprøven: vis det, og si hvorfor det betyr noe. 4 min
- 2 Driftssikkerhet og varsellamperOlje, drivstoff og det instrumentpanelet prøver å fortelle deg – og hvorfor en stans er farligere på motorsykkel. 2 min
- 3 Når noe svikter underveisPunktering, gass som henger, kjede eller rem som ryker, og slingring – hva som skjer, og hva du gjør mens det skjer. 4 min
Leksjonene er en del av full tilgang – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned. Kapittel 1 er gratis, så du kan se hvordan kurset er skrevet først.
Alle 19 kapitlene
- 01Motorsykkelen og førerkortet
- 02Motorsykkelen – oppbygging og systemer
- 03Bekledning og påbudt sikkerhetsutstyr
- 04Sikkerhetskontroll av motorsykkelen
- 05Krefter, balanse og bremsing
- 06Manøvrering – lav fart, start og stans
- 07Plassering og svingteknikk
- 08Observasjon, blikkbruk og å bli sett
- 09Veggrep, vær og føreforhold
- 10Skilt, oppmerking og signaler
- 11Ved trafikkuhell
- 12Trafikkreglene og førerens plikter
- 13Motorveg, tunnel og planovergang
- 14Fører og eiers ansvar
- 15Risiko, holdninger og kjørestrategi
- 16Vikeplikt
- 17Fart, avstand og forbikjøring
- 18Miljø og hensyn
- 19Passasjer og last
Les hele kapitlet
Full tilgang åpner alle 19 kapitlene, prøveeksamen med nye spørsmål hver gang og skiltøvingen – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned, ingen automatisk fornyelse.
Hva du skal kunne kontrollere
Sikkerhetskontroll er ikke en teoretisk liste du skal ramse opp. På førerprøven får du en oppgave som nesten alltid har et praktisk element og et oppfølgingsspørsmål: du skal vise at du kan avgjøre om noe er i orden eller ikke, og si noe om årsaken til feilen eller hva den fører til.
Kontrollpunktene der de sitter. Tabellen under sier hva du ser etter på hvert av dem.
Punktene
Læreplanen lister kontrollpunktene under. De dekker det føreren er pålagt ansvar for i regelverket – ikke alt en mekaniker ville sett på.
| Punkt | Hva du ser etter |
|---|---|
| Hjul og dekk | Mønsterdybde, lufttrykk (målt kaldt, før turen), skader i siden, at dekket sitter riktig og at ingenting har satt seg fast i mønsteret |
| Forbrems og bakbrems | At de virker hver for seg, at hendel og pedal har normalt vandringsrom, og at det ikke lekker |
| Kraftoverføring | Kjedestramming og smøring, eller remmens tilstand, eller oljenivå på kardang |
| Fjæring og støtdempere | At de fjærer og demper, at det ikke lekker olje, og at sykkelen ikke fortsetter å duppe etter et trykk |
| Styring og forgaffel | At styret går fritt fra side til side uten å hake eller ha slark – og at gassen smekker igjen av seg selv når du slipper den, også med styret i fullt utslag til hver side |
| Ramme og svingarm | Sprekker, bulker eller spor etter reparasjon som endrer geometrien |
| Lys og elektrisk anlegg | Nærlys, fjernlys, bremselys, blinklys og skiltlys – og at de ses utenfra. Bremselyset skal tennes både av hendelen og av pedalen |
| Varselinnretninger | Varsellampene i instrumentpanelet og hornet – at de virker, og at du vet hva lampene betyr og hva du skal gjøre |
| Eksosanlegg | At det er tett og festet, uten hull eller løse deler |
| Bekledning | At ditt eget verneutstyr er i orden – det er en del av kontrollen |
| Lasteevne | Hva sykkelen har lov til å bære, etter vognkortet |
Væskene står ikke som egne punkter i lista, men de hører med i en kontroll før tur, og trafikkskolene spør etter dem:
- Motorolje: nivået i seglasset eller på peilepinnen, med sykkelen oppreist på flatt underlag – på sidestøtten viser det feil. For lite olje kan få motoren til å skjære seg.
- Kjølevæske: nivået i ekspansjonstanken, med kald motor. Åpne aldri lokket på en varm motor.
- Bremsevæske: nivået i beholderen foran og bak. Synker det, er klossene slitt eller noe lekker – følg slangene.
Slarken måles midt på nedre kjedestrekk – ikke ved hjulet, der kjedet alltid er stramt.
Kjedet skal være rent, smurt og uten stramme punkter. Kjenn etter slarken med sykkelen i fri.
Driftssikkerhet og varsellamper
Læreplanen peker særlig på to ting under driftssikkerhet: motorolje og drivstoff. Grunnen er ikke at motoren er skjør, men hvor du havner hvis den stopper. En ufrivillig stans på et sted uten vegskulder, i en tunnel eller på motorveg, setter deg i en situasjon en bilfører slipper – du har ingen karosseri rundt deg mens du står der.
Varsellampene
Moderne motorsykler har varsellamper for det meste. Poenget er ikke å pugge farger, men å vite to ting om hver lampe du kan møte: hva den varsler om, og om den betyr «stans nå» eller «få det sett på». Instruksjonsboka for akkurat din sykkel er fasiten – det varierer mellom modeller, og en regel hentet fra en annen sykkel kan være feil.
Hvis du må stanse
- Kom deg av kjørebanen hvis det i det hele tatt er mulig, og gå selv bort fra den – bak rekkverket om det finnes.
- Sett på nødblink hvis sykkelen har det. Motorsykkel har ingen plikt til å ha med varseltrekant, men står sykkelen til fare eller hinder og ikke kan flyttes straks, skal du varsle andre på en annen måte.
- Refleksvest skal du derimot ha med på motorsykkelen, lett tilgjengelig – og den skal på når du går av sykkelen ved nødstans langs vegen.
- Stå ikke ved siden av sykkelen i kjørebanen – du er langt mindre synlig enn en bil, og du har ingenting rundt deg.
Driftssikkerhet: At kjøretøyet kan gjennomføre turen uten å stanse av seg selv. For føreren handler det i praksis om olje, drivstoff, kjøling og kraftoverføring.
Når noe svikter underveis
Kontrollen før tur finnes for at dette ikke skal skje. Men skjer det likevel, er det for sent å slå opp – og felles for alt som svikter på en motorsykkel er at den første reaksjonen avgjør. Nesten alle feilene under har samme førstehjelp: hold godt, men ikke stivt, i styret, slipp gassen rolig, og la sykkelen rulle til den er under kontroll før du gjør noe mer.
| Det du merker | Det som skjer | Det du gjør |
|---|---|---|
| Sykkelen blir tung og vandrer, styringen føles løs | Punktering foran | Hold styret fast og kursen rett. Ikke brems foran; bruk bakbremsen forsiktig. Slipp gassen gradvis og stans utenfor kjørebanen. |
| Bakenden svaier og vil ut i svingen | Punktering bak | Hold kursen. Bruk bare forbremsen, forsiktig. Ikke gir ned før farten er lav. |
| Forbremsen gir etter, hendelen går inn til styret | Svikt i forbremsen | Bruk bakbremsen mykt, gir ned og la motorbremsen hjelpe, og stans utenfor kjørebanen. Ikke kjør videre. |
| Bakbremsen har ingen virkning | Svikt i bakbremsen | Brems forsiktig med forbremsen og la motorbremsen hjelpe. Regn med lengre bremselengde helt til du står. |
| Motoren turer opp og gassen kommer ikke tilbake | Gasswiren eller gassgrepet henger | Kopling inn og nødstopp med én gang. Stans et trygt sted, og kjør ikke videre før feilen er funnet. |
| Plutselig tap av kraft, kanskje en smell bak | Kjede eller rem har røket | Slipp gassen, kopling inn, brems rolig og trill ut av kjørebanen. Kjør ikke videre. Låser bakhjulet, gjelder regelen for bakhjulsskrens: er bakenden ute av linje, holder du bremsen til du står. |
| Turtallet stiger, men farten gjør det ikke | Koplingen slurer | Slipp gassen og stans. En slurende kopling blir ikke bedre av å brukes. |
| Koplingshendelen er slapp og gjør ingenting | Koplingswiren har røket | Du kan kjøre forsiktig videre til et trygt sted og gire mykt uten kopling. Før du stanser: sett i fri mens du ruller, eller stans motoren med nødstoppen. |
| Motoren blir treg, lyden endrer seg, den stopper | Lite olje eller overoppheting | Kopling inn før motoren låser seg, og trill ut av kjørebanen. En motor som skjærer seg, låser bakhjulet. |
| Bensinlukt, røyk eller flammer | Lekkasje eller brann | Stans, slå av med nødstoppen og tenningen, og gå bort fra sykkelen. Ring 110 ved brann. Ikke start den igjen. |
Slingring og styreslag
Slingring er en langsom, svaiende bevegelse i bakenden, oftest i høy fart. Styreslag er en rask risting i styret og forhjulet, gjerne etter en ujevnhet eller når forhjulet letter og tar bakken igjen. Begge har som regel en årsak: feil dekktrykk, ubalanse i et hjul, slark i hjullager eller styrelager, slitt fjæring, eller last som ligger for høyt og for langt bak.
- Hold i styret uten å låse armene. Prøver du å styre imot, forsterker du bevegelsen.
- Slipp gassen gradvis. Ikke brems, og ikke gi mer gass.
- Legg vekten litt framover og klem knærne mot tanken.
- Stans og finn årsaken. En sykkel som har slingret én gang, gjør det gjerne igjen i samme fartsområde.
Slingring: En langsom svaiing i bakenden av motorsykkelen, som regel i fart. Vanligste årsaker er for lavt dekktrykk, slark i lager, eller last som ligger høyt og langt bak.