VeiMester
Logg inn
NO EN
Nærbilde av en motorsykkel på sidestøtten: motorblokk, ramme, kjede, drev og bakhjul mot grus.

Teorikurs klasse A · kapittel 2 av 19

Motorsykkelen – oppbygging og systemer

Motor, kraftoverføring, ramme og fjæring, og hvorfor forbremsen og de to små kontaktflatene avgjør det meste.

Les kapitlet i appen Prøv kapittel 1 gratis

Kapitlet i tall

Leksjoner
4omtrent 14 minutter lesing
Tegninger
9diagrammer og fotografier, laget for leksjonene de står i
Eksamenstips
2avsnitt som sier hva prøven pleier å spørre om her
Begreper
2ord som forklares der de først brukes

Hvorfor dette kapitlet

Du trenger ikke være mekaniker, men du må forstå hva som får motorsykkelen til å gå, stoppe og svinge – og hvorfor den oppfører seg så annerledes enn noe på fire hjul. Motor og kraftoverføring, ramme og fjæring, bremser og dekk, betjeningen – og kjøretøyene med sidevogn eller flere hjul som førerkortet også dekker: kapitlet gir deg det du trenger for å svare riktig og kjøre trygt.

Skrevet mot

Leksjonene er skrevet mot disse kildene, og forklaringene viser til dem.

  • Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.1.4 og 2.2.1
  • forskrift om bruk av kjøretøy
  • forskrift om bruk av kjøretøy § 1-4
  • Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.2.1 og 2.2.4
  • instruksjonsboka for kjøretøyet
  • Læreplan klasse A2 (V850a2) pkt. 2.2.1
  • trafikkreglene § 5 nr. 2
  • forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn § 2

Det prøven spør om

Øvingsspørsmålene til kapitlet hører til ett av de sju offisielle temaene på teoriprøven.

Fordelingen i prøveeksamenen er vår egen – Statens vegvesen oppgir ingen.

Øv på kjøretøyet

Leksjonene, i rekkefølge

  1. 1 Motorsykkelens hovedsystemerMotor, kraftoverføring, ramme, forgaffel, svingarm og fjæring – og hvorfor et tohjuls kjøretøy oppfører seg som det gjør. 3 min
  2. 2 Bremser, hjul og dekkHvorfor forbremsen gjør mesteparten av jobben, hva ABS gjør og ikke gjør, og hvilke krav som gjelder dekkene. 4 min
  3. 3 Betjening, nødstopp og bensinkranOrganene du betjener sykkelen med – inkludert de to en bilfører aldri har tatt i. 4 min
  4. 4 Sidevogn og tre- og firehjuls motorsykkelKjøretøy som står på førerkortet ditt, men som ikke oppfører seg som en tohjuling. 3 min

Leksjonene er en del av full tilgang – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned. Kapittel 1 er gratis, så du kan se hvordan kurset er skrevet først.

Alle 19 kapitlene

  1. 01Motorsykkelen og førerkortet
  2. 02Motorsykkelen – oppbygging og systemer
  3. 03Bekledning og påbudt sikkerhetsutstyr
  4. 04Sikkerhetskontroll av motorsykkelen
  5. 05Krefter, balanse og bremsing
  6. 06Manøvrering – lav fart, start og stans
  7. 07Plassering og svingteknikk
  8. 08Observasjon, blikkbruk og å bli sett
  9. 09Veggrep, vær og føreforhold
  10. 10Skilt, oppmerking og signaler
  11. 11Ved trafikkuhell
  12. 12Trafikkreglene og førerens plikter
  13. 13Motorveg, tunnel og planovergang
  14. 14Fører og eiers ansvar
  15. 15Risiko, holdninger og kjørestrategi
  16. 16Vikeplikt
  17. 17Fart, avstand og forbikjøring
  18. 18Miljø og hensyn
  19. 19Passasjer og last

Les hele kapitlet

Full tilgang åpner alle 19 kapitlene, prøveeksamen med nye spørsmål hver gang og skiltøvingen – 139 kr for en uke, 199 kr for en måned, ingen automatisk fornyelse.

Full tilgang – 199 kr Kom i gang gratis

Motorsykkelens hovedsystemer

Du trenger ikke være mekaniker for å ta førerkortet, men du må vite nok om motorsykkelen til å oppdage at noe er galt før det blir farlig. På to hjul er det ingen reserve: svikter et dekk, en brems eller styringen, har du ikke to hjul til å bære deg videre.

Delene du har ansvar for å kjenne igjen og kontrollere, på én sykkel.

Fra motor til bakhjul

Motoren driver bakhjulet gjennom kopling, girkasse og en kraftoverføring. Den siste finnes i tre utgaver, og de krever ulikt tilsyn.

  • Kjede – vanligst, lettest, men må strammes og smøres jevnlig. Et slakt eller tørt kjede slites fort og kan i verste fall hoppe av.
  • Tannrem – går renere og krever mindre stell, men skal skiftes etter et gitt intervall.
  • Kardang – lukket og nesten vedlikeholdsfri, men tyngre, og oljen skal skiftes etter fabrikantens plan.

Tre utgaver av kraftoverføringen – og tre ulike former for tilsyn.

Ramme, forgaffel og svingarm

Rammen holder alt sammen. Forgaffelen bærer forhjulet og tar opp støt framme; svingarmen gjør det samme bak. Sammen med fjærene og støtdemperne avgjør de hvor stabilt hjulene følger vegbanen – og dermed hvor mye grep du faktisk har.

Retningsstabilitet

En motorsykkel i fart holder seg oppreist av seg selv. Det skyldes samspillet mellom hjulenes rotasjon, tyngdepunktet og geometrien framme: hvor mye forgaffelen heller, og hvor langt bak det punktet der styreaksen treffer bakken forhjulet står. Denne egenstabiliteten er grunnen til at sykkelen «vil» rette seg opp, og til at den blir tyngre å legge over jo fortere du kjører.

Styreaksen treffer bakken foran kontaktflaten. Det er etterløpet som retter forhjulet opp.

Etterløp: Avstanden mellom det punktet styreaksen treffer bakken og det punktet der forhjulet faktisk berører den. Etterløpet er det som får forhjulet til å søke rett fram, slik et trillehjul retter seg etter fartsretningen.

Bremser, hjul og dekk

Motorsykkelen har to bremser du betjener hver for seg: håndtaket til forbremsen og pedalen til bakbremsen. At de er atskilt er ikke en ulempe – det er det som lar deg fordele bremsingen etter situasjonen.

Vekten flytter seg framover

Når du bremser, kastes vekten framover. Forhjulet presses ned i vegbanen og får mer grep, mens bakhjulet blir lettere og mister grep. Derfor står forbremsen for mesteparten av bremsevirkningen, og derfor låser bakhjulet så lett hvis du tråkker hardt på pedalen. Hvor mye av bremsingen som ligger foran varierer med sykkeltype og med hvor hardt du bremser.

ABS og koplede bremser

ABS hindrer at hjulet låser seg under bremsing, slik at du kan bremse hardt og fortsatt styre. Noen sykler har koplede bremser, der ett betjeningsorgan virker på begge hjul. Vanlig ABS er laget for bremsing med sykkelen oppreist; noen nyere sykler har kurve-ABS, som tåler noe krengning. Ingen av delene gjør bremselengden kortere enn veggrepet tillater.

Dekkene

Motorsykkelens to kontaktflater mot vegen er til sammen omtrent på størrelse med to håndflater. Alt du gjør – akselerere, bremse, svinge – går gjennom dem. Derfor er lufttrykk, mønsterdybde og dekkets tilstand ikke detaljer, men det som avgjør om sykkelen gjør det du ber den om.

To smale flater mot vegen, og de flytter seg sidelengs på dekket når du krenger.

Mønsterdybden måles i hovedrillene på den midterste delen av slitebanen. Slitasjeindikatoren i bunnen av rillen viser 1,6 mm.

KravMotorsykkel
Minste mønsterdybde, sommer1,6 mm
Minste mønsterdybde, i vinterperioden3 mm
Vinterperioden1. november til og med første søndag etter 2. påskedag; 16. oktober–30. april i Nordland, Troms og Finnmark
Der dybden målesI hovedrillene på den midterste ¾ av slitebanen, rundt hele dekket – ikke på slitasjeindikatorene
PiggdekkTillatt i vintersesongen, men da på begge hjul
LufttrykkEtter fabrikantens oppgave – står i instruksjonsboka, ofte også på sykkelen

Dekket på en motorsykkel er rundt i profil, ikke flatt som på en bil. Det betyr at rulleomkretsen blir mindre når du krenger: sykkelen ruller på en smalere del av dekket, og det er en av grunnene til at gasspådraget må justeres gjennom en sving.

Kontaktflate: Den delen av dekket som til enhver tid berører vegbanen. På motorsykkel er den liten, og den flytter seg sidelengs på dekket når du krenger.

Betjening, nødstopp og bensinkran

På en bil sitter alt du betjener innenfor rekkevidde av to hender og to føtter, og du kan slippe alt sammen uten at noe skjer. På en motorsykkel er begge hendene og begge føttene i bruk hele tiden, og to av organene finnes ikke i bil i det hele tatt.

Hendene og føttene

  • Høyre hånd: gasshåndtaket og håndtaket til forbremsen.
  • Venstre hånd: koplingshåndtaket.
  • Høyre fot: pedalen til bakbremsen.
  • Venstre fot: girspaken.

Nødstoppen sitter innen rekkevidde av tommelen, slik at du kan bruke den uten å slippe styret.

Nødstoppen er den røde vippebryteren på høyre bryterhus, innen rekkevidde av tommelen uten at du slipper gassgrepet.

Still inn sykkelen etter deg

Betjeningsorganene er stilt inn av fabrikken etter et gjennomsnitt, ikke etter deg. Læreplanen regner innstillingen som en del av forberedelsen til kjøring, og den gjøres én gang – ikke i fart.

  • Speilene skal vise vegbanen bak deg, ikke skuldrene dine. Sitt i kjørestilling mens du stiller dem.
  • Bremse- og koplingshendelen kan som regel vinkles, og på mange sykler stilles nærmere eller lenger fra grepet. Riktig vinkel gir en rett linje fra underarmen gjennom håndleddet når du bremser.
  • Girspaken og bakbremsepedalen skal nås uten at du løfter foten av fotstøtten.
  • Sitt slik at du når alle betjeningsorganene uten å strekke deg eller flytte deg i setet, og slik at du når bakken med minst én fot når du stanser.

Nødstopp

Nødstoppbryteren står på styret og stanser motoren uten at du slipper taket. Den finnes fordi situasjoner der du må kutte motoren – et gasshåndtak som henger, en velt, en lekkasje – er situasjoner der du hverken har tid eller hender til å lete etter tenningslåsen.

Bensinkran og reserve

Eldre motorsykler har en bensinkran med stillingene på, av og reserve. Går motoren tom, er reserven de siste litrene i tanken – nok til å komme fram til en stasjon, ikke nok til å utsette påfyllingen. Nyere sykler har drivstoffpumpe og ingen kran, og varsler i stedet med lampe eller måler.

Tenningslås, styrelås og sidestøttesperre

Tenningslåsen slår av strømmen, og på de fleste sykler låser den også styret når du først vrir det helt til side. Sidestøttesperren stanser motoren, eller hindrer at den startes i gir, mens støtten er nede. Alle tre er en del av kjøretøyet, og alle tre skal virke.

Sidevogn og tre- og firehjuls motorsykkel

Læreplanen nevner sidevogn og tre- og firehjuls motorsykkel uttrykkelig under motorsykkelens oppbygging. Grunnen er at alt du har lært om krengning og styrekommando slutter å gjelde i det sykkelen får et hjul til på siden.

Et ekvipasje med sidevogn krenger ikke. Den styres, og den svinger ulikt til høyre og venstre.

Sidevogn

  • Ekvipasjen krenger ikke. Du svinger ved å dreie styret dit du skal, slik du styrer en bil – styrekommando virker ikke her.
  • Den er asymmetrisk, så høyre- og venstresving er to ulike manøvrer. Med sidevogna på høyre side kan sidevognshjulet løfte seg i en rask høyresving, og i en rask venstresving kan det bli motorsykkelens hjul som letter.
  • Den er bredere enn du er vant til, og bredden er på én side. Den siden er lett å glemme i en trang passasje.
  • Gass og brems trekker ekvipasjen til siden. Med sidevogna på høyre side trekker den mot høyre når du gir gass, og mot venstre når du bremser – med mindre sidevogna har egen brems.

Ekvipasjen står oppreist – den krenger ikke, heller ikke i sving. Sidevogna sitter på høyre side, og all den ekstra bredden er på den ene siden.

Tre- og firehjuls motorsykkel

Det finnes motorsykler med to hjul foran og ett bak, og firehjuls motorsykler. De kjøres med styre og har mye av motorsykkelens betjening, men vekten og sporvidden gir dem en helt annen oppførsel i sving og under bremsing enn en tohjuling. Unntaket er trehjulingene med to tette forhjul som krenger: de legges over og styres med styrekommando akkurat som en tohjuling, og det er stabiliteten ved lav fart og under bremsing som skiller dem. Tohjuls er de likevel ikke – og derfor gjelder ikke kollektivfeltunntaket for dem heller.