Trafikkreglene og grunnleggende plikter

Grunnregelen: hensyn, aktsomhet og varsomhet

Over alle de detaljerte reglene står én grunnregel: du skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom, slik at det ikke oppstår fare eller skade, og slik at du ikke hindrer eller forstyrrer annen trafikk unødig. Denne regelen gjelder alltid – også der ingen andre regler passer helt.

Hva betyr det i praksis?

• Hensynsfull: du tar hensyn til andre trafikanter, særlig de mest utsatte.
• Aktpågivende: du er konsentrert og følger med på det som skjer rundt deg.
• Varsom: du har god margin og er forberedt på at andre kan gjøre feil.

Grunnregelen fyller hullene

Trafikkreglene kan ikke beskrive alle situasjoner du møter. Derfor spør sensoren ofte etter vurdering: Ser du risikoen tidlig, gjør du plass, og velger du en løsning som andre rekker å forstå? Grunnregelen gjør føreren ansvarlig for mer enn å følge skilt og streker mekanisk.

Forkjørsrett fjerner ikke plikten til å forebygge en ulykke du kan se komme.

Grunnregelen betyr også at det ikke holder å ha «rett». Selv når du har forkjørsrett, må du unngå en ulykke om du kan. Å ha rett hjelper lite hvis skaden først har skjedd.

Hvem regnes som gående?

Reglene som beskytter gående – blant annet vikeplikten ved gangfelt – gjelder flere enn dem som går på beina. Det er verdt å kunne, fordi det avgjør hvilken regel som gjelder i situasjonen foran deg.

• Den som går på ski eller rulleski.
• Den som fører rullestol eller sparkstøtting, eller aker kjelke.
• Den som leier sykkel eller moped – altså triller den ved siden av seg i stedet for å sykle eller kjøre.
• Den som triller barnevogn eller en liten elektrisk motorvogn, for eksempel en elsparkesykkel.
• Den som bruker lekekjøretøy.

Aktsomhet: Å være oppmerksom, forsiktig og forberedt i trafikken, slik at du unngår å skape fare eller skade.

Belte, sikring av barn og mobilbruk

Noen av de enkleste reglene redder flest liv. Bilbelte og riktig barnesikring er blant de mest effektive tiltakene vi har mot alvorlige skader, og bruk av mobil bak rattet er en av de vanligste årsakene til uoppmerksomhet.

Bilbelte

Nakkestøtten skal stå så høyt at den støtter bakhodet – da beskytter den mot nakkesleng.

• Alle i bilen skal bruke bilbelte der det finnes belte – både foran og bak.
• Føreren har ansvar for at passasjerer under 15 år er sikret.
• Beltet skal ligge flatt, tett inntil kroppen og ikke være vridd.

Riktig sittestilling gjør beltet bedre. Sitt oppreist, ha ryggen mot setet, juster hodestøtten høyt nok og trekk beltet stramt over hofte og skulder. Tykt yttertøy, slakk og vridd belte gjør at kroppen får fart før beltet tar imot.

Beltet skal ta imot på hofte og skulder – ikke på magen eller under armen.

Sikring av barn

Barn skal bruke godkjent sikringsutstyr tilpasset høyde og vekt – bilstol, beltestol eller pute. Hovedregelen er at barn som er under 135 cm skal bruke slikt utstyr, og at det skal passe barnet og være riktig montert.

Mobil og distraksjon

Å bruke håndholdt mobiltelefon under kjøring er forbudt. Selv en kort titt på skjermen tar blikket bort fra veien i så lang tid at du kan kjøre langt i blinde. Skal du bruke telefon, må den være fastmontert og betjenes uten at det går ut over kjøringen.

To sekunder ned på skjermen i 80 km/t: over 40 meter kjørt uten å se veien.

Håndfri betyr ikke risikofri. En samtale kan stjele oppmerksomhet selv om begge hendene er på rattet. Ved krevende trafikk, rygging, kryss, kø og fotgjengerfelt er det tryggeste ofte å la telefonen være helt i fred.

Sikringsutstyr: Bilbelte og godkjent barneutstyr (bilstol, beltestol, pute) som holder personen på plass og reduserer skade ved en ulykke.

Lysbruk, tegngiving og førerens plikter

God kommunikasjon i trafikken bygger på faste, forutsigbare signaler. Når alle bruker lys og tegn på samme måte, blir det lettere å forstå hverandres hensikter og unngå misforståelser.

Påbudt kjørelys

Kjøretøy skal ha lys på hele døgnet, hele året. I mørke, tunnel og dårlig sikt bruker du nærlys; fjernlys der du ikke blender andre. Riktig lysbruk handler både om å se selv og om å bli sett i tide.

Tegngiving

• Gi tegn i god tid før du svinger, skifter felt eller kjører ut fra en veikant.
• Tegnet skal gis så lenge at andre rekker å oppfatte det, og slås av når manøveren er ferdig.
• Tegn er varsel, ikke en rett – du må fortsatt forsikre deg om at det er klart før du gjennomfører manøveren.

Tegnet skal komme før du bremser eller flytter deg, slik at andre får tid til å tolke planen din. Blinker du først idet du svinger, er tegnet nesten verdiløst; da har andre allerede måttet gjette.

Førerens plikter

• Være uthvilt, edru og i stand til å kjøre sikkert.
• Ha førerkort og nødvendige papirer med, og bilen i forsvarlig stand.
• Følge fartsgrenser, skilt, signaler og oppmerking.
• Stanse og hjelpe hvis du blir innblandet i et trafikkuhell.

Når flere styringsmåter gjelder samtidig, følger du den som står øverst.

Gågate og gatetun

Noen gater er bygget for at mennesker skal oppholde seg der, ikke for at biler skal komme raskt fram. Der gjelder egne regler som setter deg tydelig bakerst i køen.

Parkeringslys

Kjørelyskravet gjelder bilen i bevegelse. Står bilen stille på veien, er det parkeringslyset som skal gjøre den synlig.

• Typiske situasjoner er mørke, tåke, tett snødrev og kraftig regn.
• Står bilen i en godt opplyst gate der den uansett er lett å se, er parkeringslys ikke påkrevd.
• Nødblink er for når bilen er til fare eller hinder, for eksempel ved havari. Det erstatter ikke parkeringslys ved vanlig parkering.

Tegngiving: Å varsle andre trafikanter om hva du har tenkt å gjøre, oftest med blinklys, i god tid før manøveren.