Veien og trafikkmiljøet

Veityper og trafikkmiljø

Veien du kjører på, forteller deg mye om hvordan du bør kjøre. Fartsnivå, antall trafikanter, kryss og fotgjengere varierer sterkt mellom en trang boliggate og en bred motorvei. Å lese veimiljøet og tilpasse deg det er en grunnleggende ferdighet.

Veien er mer enn asfalten

I trafikkreglene er veien hele området som er åpent for alminnelig ferdsel. Det kan omfatte kjørebane, skulder, fortau, gang- og sykkelanlegg og områder ved kryss. Derfor må du lese både det du kjører på og det som ligger tett inntil kjørebanen.

Vanlige veityper

Slik endrer veimiljøet risikoen

Tunnel og bru

Tunnel og bru er egne miljøer som kommer i tillegg til veitypen du kjører på, og de har farer tabellen over ikke dekker.

• Tunnel: lyset skifter brått fra dagslys til mørke og tilbake igjen. Ta av solbrillene før innkjøringen, kjør med nære lys, senk farten litt og hold god avstand til bilen foran mens øynene tilpasser seg.
• Bru: brua kjøles ned fra begge sider og blir glatt før veien ellers – regn med is på bru selv om asfalten før og etter er bar. Åpne bruer er også utsatt for sidevind, så hold godt i rattet og vær klar for et vindkast idet du kjører ut på og av brua.

Faren i boliggata er det du ikke ser mellom de parkerte bilene.

Grusvei og vei uten fast dekke

En stor del av det norske veinettet har ikke fast dekke. En grusvei oppfører seg annerledes enn asfalt: det løse laget øverst virker som kulelager mellom dekket og det faste underlaget, og både bremselengden og styringen blir dårligere lenge før du merker det på rattet.

• Bremselengden blir merkbart lengre enn på tørr asfalt, og hjulene låser seg lettere.
• Løs grus samler seg i yttersvingen og langs midten – nettopp der du havner hvis du tar svingen for fort.
• Vaskebrett, altså tverrgående bølger, gjør at dekkene mister kontakten med veien i korte øyeblikk. Da har du verken styring eller bremser.
• Regn gjør en grusvei glatt, og tørt vær gir støv som skjuler møtende trafikk.
• Veiskulderen er ofte myk og kan gi etter under hjulet om du kommer for langt ut.

Motorvei: Vei bygget for rask og sikker kjøring med atskilte kjørebaner, planskilte kryss og ingen myke trafikanter eller møtende trafikk.

Kjørebane, kjørefelt og veiskulder

For å forstå reglene om plassering og oppmerking må du kjenne noen faste begreper. De brukes både i skilt, i regler og på teoriprøven, så det lønner seg å ha dem klart.

Delene av veien

Lær navnene én gang: resten av reglene bruker dem hele veien.

Kjørefelt kan finnes uten linjer

Et kjørefelt er i praksis plass til én rekke kjøretøy. Er kjørebanen bred nok til to rekker i samme retning, kan det være to felt selv om linjene mangler. Da må du fortsatt plassere deg fornuftig, vise tydelig hvor du skal, og ikke presse deg inn ved siden av andre der bredden ikke er trygg.

Fortau, skulder og egne felt

Flere felt i samme retning

Er det to eller flere felt i din retning, velger du felt etter fart og hvor du skal. Skift felt bare når det er klart, gi tegn, og legg deg tilbake til høyre når du er ferdig med forbikjøringen.

Venstre felt er til forbikjøring – legg deg tilbake til høyre når du er ferdig.

Kjenn krysstypen tidlig: formen sier mye om hvor konfliktene kommer.

Kjørefelt: Et langsgående felt av kjørebanen, bredt nok for én bilrekke, ofte markert med veioppmerking.

Veioppmerking

Oppmerkingen på veien er en del av trafikkreglene. Linjer, sperreområder og symboler forteller deg hvor du skal kjøre, når du kan skifte felt, og hvor du ikke får kjøre eller stanse. Å lese oppmerkingen riktig er like viktig som å lese skiltene.

Langsgående oppmerking: stiplet linje kan krysses, heltrukken skal ikke krysses.

Langsgående linjer

Gul linje betyr møtende trafikk på andre siden; hvit kantlinje viser ytterkanten.

Når linjen advarer, ikke bare regulerer

En lang stiplet gul linje med korte mellomrom brukes som varsellinje. Den betyr ikke absolutt forbud mot å krysse, men den forteller at sikten eller forholdene snart kan bli for dårlige for forbikjøring. Riktig reaksjon er å bli mer kritisk, ikke å tenke at «det er fortsatt lov».

Varsellinjen kommer før den hele linjen – da er det for sent å begynne en forbikjøring.

Sperreområdet holder trafikkstrømmene fra hverandre – det er ikke et ekstra felt.

Tverrgående oppmerking og symboler

• Stopplinje: her skal du stanse ved stoppskilt eller rødt lys.
• Vikelinje (haifinner): trekantede symboler som viser hvor du har vikeplikt.
• Fotgjengerfelt: brede striper på tvers der fotgjengere skal krysse.
• Piler i feltet: viser hvilken retning feltet fører til – følg pilen du står i.

Oppmerking på tvers sier hvor du skal stanse, vike eller slippe fram.

Sperreområde: Et skravert område på veien som du verken skal kjøre inn i, stanse i eller krysse.